Hans Martin Seip

Faktaboks

Hans Martin Seip
Født
14. mai 1937, Oslo

Hans Martin Seip er en norsk kjemiker som var aktiv innen miljøkjemi fra begynnelsen av 1970-tallet og er det fortsatt. Han er også aktiv i pressen med innlegg om virkningen av menneskelig aktivitet på klima.

Seip er professor i fysikalsk kjemi ved UiO, men har utvidet fagets grenser gjennom sitt arbeid. På 1970-tallet studerte han virkningen av sur nedbør på innsjøer og skog i Norge. Senere er arbeidet utvidet til Polen og Kina.

Seip er utdannet sivilingeniør på kjemilinjen ved NTH i 1961 og tok doktorgraden ved UiO i 1967. Han arbeidet med gass-elektrondiffraksjon 1963–1976 og med miljøkjemi fra 1976. Felles for de to områdene er Seips kompetanse til å håndtere store datamengder med stadig nye og kraftige datamaskiner.

Gass-elektrondiffraksjon

Som student ved NTH kom han i Otto Bastiansens gruppe da Bastiansen var professor i teoretisk kjemi i Trondheim. Etter militærtjeneste i matematikkavdelingen på FFI ble Seip i 1963 ansatt ved Kjemisk institutt, UiO, først som vitenskapelig assistent deretter som universitetslektor. I årene 1972–1976 vikarierte han i dosenturet i teoretisk kjemi til det ble overtatt av Jan Almlöf. Som sentralt medlem av elektrondiffraksjonsgruppen utviklet Seip teorien for elektrondiffraksjon videre og bestemte strukturen av et stort antall molekyler.

Miljøkjemi

I 1976 sluttet Seip ved UiO og ble forsker ved Senter for industriforskning (SI nå SINTEF) i gruppen for miljøkjemi ledet av Gulbrand Lunde frem til 1980 og av Alf Bjørseth frem til han sluttet i 1982. I 1979 ble Seip professor 2 i kjemi ved UiO så etter det var han tilknyttet både SI og UiO. I 1988 sluttet han ved SI og ble professor i fysikalsk kjemi etter Otto Bastiansen. Fra 1992 var han også tilknyttet Senter for klimaforskning (Cicero).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg