Hans Jürgen Eysenck

Hans Jürgen Eysenck var en britisk psykolog, født i Tyskland av tyske filmskuespillere. Han ønsket først å bli fysiker, men på grunn av utbruddet av andre verdenskrig flyttet han til London. Han begynte å studere ved University College i London, der han tilfeldigvis kom i kontakt med psykologien. Det var nylig bygget opp et vitenskapelig institutt ved Institute of Psychiatry ved Maudsley Hospital der Eysenck fikk frie hender til å bygge opp psykologifaget. Han ble en kontroversiell person da han gikk kraftig ut mot psykoanalyse og mente at den mest effektive behandlingen av psykiske lidelser var med atferdsterapi.

Eysenck var en av de mest sentrale forskere innen trekkpsykologien. Han kombinerte den trekkteoretiske tilnærmingen med å dele mennesker inn i forskjellige typer ut fra biologiske karakteristika. Han identifiserte tre uavhengige personlighetsdimensjoner: Psykotisme (P), ekstroversjon/introversjon (E) og neurotisme (N), den såkalte PEN-modellen. Psykotisme beskriver hvorvidt personen er aggressiv, ufølsom, mangel på empati, voldelig og antisosial. En høy skåre på denne dimensjonen kan indikere sårbarhet for å utvikle psykiske lidelser som for eksempel psykose.

Ekstroversjon/introversjon angir grad av sosial kompetanse, impulsivitet, vitalitet og optimisme, i kontrast med introversjon, som angir grad av pessimisme og innadvendthet. Neurotisme beskriver personens emosjonelle ustabilitet/stabilitet. Ustabilitet angir i hvor stor grad personen lider av angst, depresjon eller besettelse. Stabilitet angir grad av stabile, rolige egenskaper og høy grad av selvkontroll.

Eysenck mente at trekkene har basis i genetiske og fysiologiske forhold, modifisert av erfaringer. Han bestrebet seg på å finne genetisk og fysiologisk basis for sine trekk, noe som det i utgangspunktet var lite forståelse for. Senere i 1960–1970-årene, da evolusjonsmessig og genetisk forskning fikk mer innpass i psykologien, ble teorien hans mer akseptert.