Hans Henny Jahnn

Faktaboks

Hans Henny Jahnn
født:
17. desember 1894, Hamburg
død:
29. november 1959, Hamburg

Hans Henny Jahnn var en tysk forfatter og orgelbygger. Jahnn var en av sin tids mest egenartede og omstridte forfattere, særlig på grunn av sine drastiske beskrivelser av seksualitet og vold. Blant hans mest kjente verk er trilogien Fluß ohne Ufer (1949–1961).

Biografi

Hans Henny Jahnn vokste opp i Hamburg. Han var motstander av første verdenskrig og emigrerte i 1915 til Norge, hvor han ble boende i Aurland til 1918. Sammen med ham i Norge var Gottlieb Friedrich Harms (1893–1931), som han hadde et nært forhold til. Tilbake i Tyskland dannet Jahnn og Harms, sammen med kunstnervenner, bo- og kunstnerkollektivet Ugrino, inspirert av de mange reformprosjektene på 1920-tallet. I 1926 giftet Jahnn seg med Ellinor Philips, som han forble gift med resten av livet; to år senere inngikk Harms ekteskap med Ellinors søster.

Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, valgte Jahnn å forlate landet, både av politiske grunner, men også fordi han var en person som bekjente seg til sin biseksualitet. Etter et kort opphold i Sveits, levde han mellom 1934 og 1945 på Bornholm. Etter at andre verdenskrig var over, flyttet han tilbake til Tyskland, hvor han markerte seg gjennom sin skarpe kritikk av vesttysk militær opprustning, som atomkraftmotstander og som miljøforkjemper. Som orgelbygger både bygde og restaurerte Jahnn over hundre orgler i Tyskland; kun få av dem er fortsatt i bruk. Han skrev også musikkteoretiske skrifter.

Dramatikk

Jahnns dramatikk var, på grunn av drastiske framstillinger av vold og seksualitet, svært omdiskutert i hans samtid; flere stykker måtte vente lenge på uroppførelsen. Han ønsket med sin dramatikk å gjenskape noe av teatrets opprinnelige kultiske karakter, noe som blant annet viste seg gjennom en spesiell interesse for antikke og mytologiske stoff.

Mens han bodde i Norge, skrev han dramaet Pastor Ephraim Magnus, som kom ut 1919 og som han året etter ble hedret for med den prestisjetunge tyske litteraturprisen Kleist-prisen. Her utforsker og utfordrer de voksne barna til pastor Magnus kroppens og samfunnets grenser. Dramaet ble uroppført i en sterkt bearbeidet versjon av Arnolt Bronnen og Bertolt Brecht. I 2015 iscenesatte Frank Castorf originalteksten på Schauspielhaus Hamburg.

Det historiske dramaet Die Krönung Richards III (1921), hvor forfatteren bearbeider skjebnen til kong Rikard 3, ble lenge sett på som nærmest umulig å sette opp; Frank Castorf iscensatte det i en fem timer lang forestilling på Burgtheater i Wien i 2014. I 1925 skrev Jahnn dramaet Medea, en radikal bearbeidelse av Medea-stoffet, blant annet framstår Medea her som en svart kvinne, som ble uroppført i 1926 og som er blant de få av Jahnns teatertekster som fortsatt oppføres jevnlig.

Neue Lübecker Totentanz, sammen med Werner Helwig (1905–1985), ble skrevet med tanke på påskefestspillene i Lübeck i 1931, men ble uroppført først i 1954. Dramaet Armut, Reichtum, Mensch und Tier, hvor handlingen er lagt til Norge, ble skrevet i tidsrommet 1935 og 1945, men uroppført først i 1948. Blant Jahnns siste teaterstykker er Spur des dunklen Engels (1952) og tragedien Thomas Chatterton (1955).

Prosa

Også handlingen i romanen Perrudja (1929) er lagt til Norge. Hovedpersonen er mannen Perrudja, oppvokst alene i fjellene og hvis bakgrunn forblir uklar. Perrudja, en antihelt, utforsker sin seksualitet som retter seg ikke bare mot både kvinner og menn, men også mot dyr; han utvikler seg til å bli en person besatt av makt- og voldsfantasier, som har om mål å skape det nye mennesket, som han forestiller seg skal oppstå etter en global krig som ødelegger verden slik vi kjenner den. Romanen er en utforskning av hovedpersonens eksistensielle krise snarere enn en utvikling av en ytre handling. Perrudja regnes som ekspresjonistisk i sitt språklige uttrykk, og er inspirert av James Joyces Ulysses. Jahnn etterlot seg fragmenter til et planlagt bind nummer to, som først ble publisert posthum.

1949 kom første del av det som skulle bli hans hovedverk, trilogien Fluß ohne Ufer, ut: Das Holzschiff (1949, norsk oversettelse 1974, Treskipet). Bind 2, Die Niederschrift des Gustav Anias Horn nachdem er 49 Jahre alt geworden war , kom i 1949/1950; bind tre, Epilog, forble fragment og ble gitt ut posthum I 1961. Komponisten Gustav Anais Horn og matrosen Alfred Tutein elsker hverandre i hemmelighet. Horn er forlovet med datteren til kapteinen på skipet hvor Tutein er matros, og blir med skipet til sjøs som blindpassasjer. I løpet av reisen blir kapteinens datter drept og skipet synker. Etter forliset starter Horn på en lang reise som fører ham ikke bare på tvers av alle kontinent, men som også gir ham innblikk i menneskets avgrunner og eksistensielle kriser. Også Fluß ohne Ufer er snarere en framstilling av indre prosesser og eksistensielle kriser enn en stringent komponert ytre handling. Den omfangsrike trilogien er, som Perrudja, inspirert av James Joyce, men også av blant annet Franz Kafka.

I 1956 kom fortellingen Die Nacht aus Blei (norsk oversettelse 1977, Blynatten); fortellingen inngår i det omfattende romanmanuskriptet Jeden ereilt es, som ble utgitt posthum i 1968. Blynatten, som reflekterer den unge mannen Matthieus marerittaktige selverkjennelsesprosess, er en av Jahnns mest leste tekster.

Betydning

Av Jahnns teaterstykker er det særlig Medea som fortsatt spilles jevnlig på tyskspråklige scener. Jahnns teaterestetikk, som har paralleller til Antoin Artauds «grusomhetens teater», møtte økt interesse på 1980-tallet. Spor etter Jahnns Medea-adaptasjon fins hos blant annet Heiner Müller og Christa Wolf i deres bearbeidelse av samme stoff. Regissøren Frank Castorf, som har satt opp både Krönung Richard III (2014, Burgtheater) og Pastor Ephraim Magnus (Schauspielhaus Hamburg, 2015) har etter 2010 bidratt til en ny scenisk resepsjon av Jahnns dramatikk.

Jahnns verk har inspirert flere komponister. André Werner (født 1960) komponerte i 2000 Jahnn-Lieder, i 1920 komponerte Detlev Glanert (født 1960) en opera basert på Das Holzschiff og i 2016 dannet et utdrag av Fluss ohne Ufer utgangspunktet for Wolfgang Rihms (født 1952) komposisjon Reminiszenz.

Det eksisterer flere utgaver, både samlede verk og enkeltbind, av Jahnns verk. I 2014 ga forlaget Hoffmann und Campe ut en nyutgave av Fluss ohne Ufer og brev Jahnn skrev til sin kone Ellinor Jahn: Liebe ist Quatsch. Briefe an Ellinor. Det er skrevet flere biografier om forfatteren, men Jahnn-forskningen er – trass i forfatterskapets omfang og betydning – relativt beskjeden, noe som sannsynligvis henger sammen med at forfatterskapet var, og delvis fortsatt er, omstridt. Det foreligger også flere publikasjoner om Jahnn som orgelbygger og –restauratør. Arkivet etter Hans Henny Jahn fins i universitetsbiblioteket i Basel.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg