Hans Henny Jahnn, tysk forfatter, orgelbygger, byggmester og biolog. Som krigsmotstander oppholdt han seg 1915–18 i Norge. I 1933 ble hans bøker forbudt; Jahnn emigrerte til Sveits, var bonde på Bornholm til 1945 og slo seg senere ned i Hamburg. Han er en av 1900-tallets mest egenartede og omstridte diktere. I dramaer og romaner som viser innflytelse fra Sigmund Freud og James Joyce, fremstiller han menneskers henfallenhet til demoniske, erotiske drifter og lengselen etter befrielse fra ensomhet og skyld. Menneskebildet er rent biologisk, anarkistisk og ikke-kristent; satanismen i dramaer som Pastor Ephraim Magnus (1919), Die Krönung Richards III (1921), Medea (1926) fikk teatrene til å vike tilbake for en iscenesettelse. Noe mildere er Armut, Reichtum, Mensch und Tier (1948) med stoff fra norsk bondemiljø. I romanene eksperimenterer Jahnn med symfoniske byggeformer (Perrudja (1929); trilogien Fluss ohne Ufer (1949–61)). Han skrev også musikkteoretiske avhandlinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.