Hans Hammond – Store norske leksikon

Faktaboks

Hans Hammond

Født

24. september 1733, Meldal, Trøndelag

Død

15. september 1792, Rakkestad, Østfold

Virke

Prest og forfatter

Familie

Foreldre: Sogneprest Thomas Hammond (1697–1736) og Else Sophie Frich (1690–1780).

Gift 1) 11.4.1769 med Anna Hermine Felber (26.5.1751–16.4.1770), datter av major Johan Felber (ca. 1701–1760) og Alhed Sophie Krefting (1709–80); 2) 13.2.1772 med Anna Sophie Mangor (19.2.1747–6.1.1794), datter av sogneprest Peter Elovius Mangor (1703–68) og Karen Stockfleth f. Hoff (1724–92).

Sønnesønns sønn av Thomas Hammond (1630–81); brorsønns sønn av Sara Hammond (1672–1717).

Hans Hammond var en norsk prest og forfatter.

Hammond ble uteksaminert som teolog ved Københavns universitet i 1854. Hans far var en rik handelsmann i byen, mens moren var stedatter av samemisjonæren Thomas von Westen. Etter ulike prestestillinger i hjembyen var han fra 1764–1782 (med et kortere avbrudd) prest i Strømsø og Bragernes, og fra 1782 til sin død sogneprest i Rakkestad.

Hammond var intellektuell, med interesse både for teologiske, moralske, politiske og historiske spørsmål. Hans betydeligste verk er Den Nordiske Missions-Historie (København, 1787), hvor han blant annet går grundig inn på Thomas von Westens arbeid og samemisjonen, som han forsvarer mot kritikk i samtiden.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Den norske kirke

Hallgeir Elstad

Professor i norsk kirkehistorie, Universitetet i Oslo