Hans Evensen var en ledende norsk psykiater på første halvdel av 1900-tallet. Han stiftet Norsk psykiatrisk forening i 1907 og var foreningens første formann.   

Evensen var født og oppvokst i Oslo, der han også studerte medisin.   I 1901–1915 var han direktør ved Kriminalasylet i Trondheim. Han var på denne tid sterkt interessert i den nye kriminalvitenskapen. Han var en av initiativtakerne til at det gamle leprahospitalet Reitgjerdet ble en institusjon for særlig vanskelige og farlige  psykiatriske pasienter (åpnet i 1923), og også til byggingen av Østmarka asyl. Fra 1915 til 1938 var han direktør ved Gaustad sykehus. I hans  tid som direktør doblet sykehuset kapasiteten fra 300 til 600 pasienter.

I 1907 stiftet Evensen Norsk psykiatrisk forening, og han ble dens første formann. Han var medlem av Den rettsmedisinske kommisjon fra 1921 til 1946 og hadde stor innflytelse over norsk rettspsykiatri.

Evensen hadde en stor og vidtfavnende faglig produksjon. Hans doktorgradsavhandling fra 1904, Dementia præcox, var en klinisk studie av den lidelsen som i dag kalles schizofreni. Han utgav Håndbok i sinnssykepleie (1921) og (sammen med Francis G. Harbitz) Veiledning i rettsmedisinske undersøkelser (1923), og en mengde tidsskriftartikler om kunst og sinnssykdom.

Evensen opprettet et skuespillerlegat som bærer oldefarens navn: Johan Peter Strömbergs legat til fordel for yngre norske skuespillere, med en kapital på 100 000 kr, samt et lignende for yngre bildende kunstnere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.