Hans Abrahamsen er en av de ledende komponistene på den danske samtidsmusikkscenen, og en av de internasjonalt sett mest profilerte nålevende komponistene fra Norden. Han forbindes ofte med den musikalske retningen ny enkelhed som vokste frem i Danmark på 1960-tallet, hvor navn som Henning Christiansen, Ib Nørholm og Pelle Gudmundsen-Holmgreen var viktige. Men selv om Abrahamsen fikk viktige impulser herfra, så har musikken hans beveget seg i en mer subjektiv retning siden.

Musikken til Abrahamsen har ofte et dempet og lavmælt uttrykk, formet som stille landskap, hvor erindringer og gjenklanger fra musikkhistorien brytes mot et mer moderne tonespråk. Musikkviteren Anders Beyer sammenligner Abrahamsens musikk med den ungarske komponisten György Kurtágs, for begge skriver korte verk «formet som et spejlkabinet af henvisninger til egne værker og mentale, stilistiske og kompositoriske referencer til tidligere tiders musik». 

Verket Schnee (2006-08), med den engelske undertittelen «Ten Canons for Nine Instruments», sprang ut av Abrahamsens fascinasjon for Johann Sebastian Bachs kanonkunst. Han kaller selv Schnee for sine «polyfone snekanons i hvidt» og sier at verkets poetiske verden «udspringer af forestillinger af sne og hvid polyfoni». Dette fremkaller han på flere nivåer. Kanonformen er i seg selv en av de strengeste og minst frie av de tradisjonelle musikalske formene, så når Abrahamsen i tillegg fryser materialet fast i repetitive mønstre, gjerne i svært høye toneleier med en utstrakt brukt av mikrotonalitet, så vil nok assosiasjonene til snø være nærliggende.

En enda tydeligere kobling til den vinterlige tematikken finnes i sitatet han gjør fra den tyske dansen Die Schlittenfahrt, K. 605 nr. 3, av Wolfgang Amadeus Mozart, for her låner han sledeturens «vidunderlige bjælder». På et mer abstrakt nivå sier Abrahamsen at han har gjort det han selv oppfatter som litt kalde og formelle betraktninger rundt selve verkstrukturen, det vil si hvordan verket i sin helhet er tenkt ut og bygd opp, og at også det springer ut av ønsket om å få frem verkets poetiske verden.

Vinter- og snølandskapet finner vi igjen i flere verker, blant annet i Winternacht (1976-78), Schneebilder (2013) og Let me tell you (2013). I forlengelsen av dette har han også andre titler som bruker naturen og årstidene som utgangspunkt, for eksempel blåsekvintetten Walden (1978), som er basert på Henry David Thoreaus bok med samme navn. I tillegg er det verdt å nevne Lied in Fall (1987), for cellosolist og 13 instrumentalister, og ensemblestykket Wald (2009), som er et variasjonsverk basert på åpningen av ovennevnte Walden

Spesielt sentrale er orkesterverkene Nacht und Trompeten (1981), et bestillingsverk fra Berlinfilharmonien og Hans Werner Henze, og det allerede nevnte Let me tell you, også det en bestilling fra Berlinfilharmonien. Let me tell you er et verk for sopran og orkester, hvor teksten er hentet fra Paul Griffiths bok med samme tittel. Boken handler om Ofelia fra William Shakespeares skuespill Hamlet, og er kun skrevet med de 481 ordene som inngår i hennes replikker i skuespillet. 

Andre viktige verk er orkesterverket Stratifications (1975), ensemblestykket Märchenbilder (1984), Konsert for piano og orkester  (2000) skrevet til det norske BIT20 Ensemble, Dobbelkonsert for fiolin, piano og strykere (2010-11) og Left, alone (2015), en pianokonsert for venstre hånd. Abrahamsen har også gjort en rekke arrangementer av andre komponisters musikk, både av Johann Sebastian Bach, Claude Debussy, Erik Satie, György Ligeti, Maurice Ravel, Carl Nielsen, Per Nørgård, Robert Schumann og C. E. F. Weyse.

Abrahamsen studerte valthorn med Ingbert Michelsen og Bjørn Fosdal på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium fra 1969 til 1971. Her fikk han også komposisjonsundervisning med Niels Viggo Bentzon og Pelle Gudmundsen-Holmgreen. Etter dette tok han privattimer i komposisjon med Per Nørgård og György Ligeti. I årene 1975-1981 fortsatte han studiene sine på konservatoriet, hvor han tok musikkteori og musikkhistorie med Yngve Jan Trede og Bjørn Hjelmborg.

Abrahamsen har også innehatt flere undervisningsstillinger. Fra 1979 til 1981 underviste han i musikkteori ved Det Jyske Musikkonservatorium, og i periodene 1982-85 og 1990-95 var han komposisjonslærer ved samme sted. Fra 1982 til 1987 underviste han i instrumentasjon ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, hvor han fra 1995 også ble ansatt som dosent i komposisjon. I tillegg til dette har han vært kunstnerisk leder for flere ensembler.

Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser, blant annet hedersprisen fra Carl Nielsen og Anne Marie Carl-Nielsens Legat i 1989, og den prestisjetunge Grawemeyerprisen for verket Let me tell you i 2016. Han har også vært nominert til Nordisk råds musikkpris flere ganger, for Winternacht i 1982 og Schnee i 2010, før han fikk prisen for Let me tell you i 2016.

  • Griffiths, Paul. (2010). Modern Music and After. Oxford University Press.
  • White, John D. (red.). (2002). New Music of the Nordic Countries. Pendragon Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.