Hans-Jørgen Nielsen

Inspirert av moderne medie- og kommunikasjonsteori overskred Nielsen tradisjonelle sjangergrenser og gjorde bruk av happeningformen, i samarbeid med for eksempel komponister som Henning Christiansen. Denne tverrestetiske tilnærmingsformen til litteratur og kunst var viktig for miljøet rundt Nielsen, løst konsentrert rundt den Eksperimenterende kunstskole (Eks-skolen), etablert av kunstnerne Poul Gernes og Per Kirkeby. Nielsen var også pådriveren for det etterhvert så legendariske avantgardistiske tidsskriftet ta' (utgitt mellom 1967–1968).

Hans debut som forfatter kom i 1965 med at det at, en samling minimalistiske og konkretistiske tekster som deler visse likhetstrekk med oversettelsen hans av haiku-dikt utgitt året før. Debuten ble fulgt av tekstsamlinger som Konstateringer (1966) og Output (1967). Diktene hans kalles konkretistiske fordi de vier ordene og språkets figurative og materielle side oppmerksomhet, og minimalistisk i nyenkel forstand fordi de ofte rendyrket flathet og monotoni i det kunstneriske uttrykket.

Som en sentral skikkelse i det avantgardistiske miljøet i både København og Norden ble han en bannerfører for sentrale 1960-tallsideer som rollespill og maskebæring som essentielt for individets måte å være i verden. Disse tankene presenteres i essaysamlingen «Nielsen» og den hvide verden (1968), hvor også hans sentrale begrep attityderelativismen videreutvikles – at det ikke finnes en fast jeg-identitet eller et fast verdisystem. Litteratur oppfattet han derfor som eksempler på mulige virkeligheter. Norske forfattere tilknyttet den såkalte Profil-kretsen, som Espen Haavardsholm, Dag Solstad og Tor Obrestad, videreformidlet på forskjellig vis hans tanker.

Etter en lengre skjønnlitterær pause utga han Fodboldengelen (1979), som regnes som hans folkelige gjennombrudd og er oversatt til mange språk. Boken er en nyansert skildring av utviklingen fra 1960-årenes antiautoritære opprør til 1970-årenes kriser og følger to unge gutter: Én valgte å bli fotballspiller, den andre valgte den intellektuelle vei. Diktet Hælen (1981) er et annet hovedverk.

Foruten å være dikter var Nielsen tilknyttet avisen Information, tidvis som kulturredaktør, og ble sendt ut som sportskommentator til de olympiske leker i 1984. Han fortsatte å utgi essaysamlinger, som Billeder fra en verden i bevægelse (1980), Efter den fjerde whisky trak han pistolen (1982) og Den fraktale boogie (1991). Posthumt er utgitt Verden i stykker (1992), en essaysamling med reiseinntrykk overveiende fra USA og Kina.

Nielsen døde brått i leiligheten sin i 1991. Han er gravlagt på Holmens kirkegård i København, under en gravsten laget av hans gode venn og kunstner Bjørn Nørgaard. Litteraturforskeren Tania Ørum, som var gift med Nielsen i 20 år, har vært sentral i å historisere «de eksperimentelle tresserne» (blant annet i en bok med dette navnet fra 2009).

• Danmarks litteratur
• Norges litteratur
• avantgarde
• den ny enkelhed

• Den Store Danske: Hans-Jørgen Nielsen
• Essay om Hans Jørgen Nielsen av forfatteren Kristen Bjørnkjær

• Ørum, Tania, red.: Portræt af et forfatterskab : Hans-Jørgen Nielsen, 2001
• Ørum, Tania, De eksperimenterende tressere, 2009