Faktaboks

Hans Christian Knudsen
Født
18. mars 1816, Bergen
Død
26. mai 1863, Hattfjelldal, Nordland
Virke
Misjonær
Familie

Foreldre: Farger, kystskipper og handelsmann Fredrik Tobias Knudsen (1785–1870; se NBL1, bd. 7) og Asseline Johanne Marie Lie (1784–1829).

Gift 3.5.1848 i Bergen med Petronelle Hermandine Caroline Elisabeth («Elise») Christiansen (4.3.1820–25.3.1859), datter av sogneprest Peter Christiansen (1773–1830) og Anne Rebekka Mohn f. Gørbitz (1784–1875; søster av Johan Gørbitz, 1782–1853).

Bror av An(n)e Cathrine Knudsen (f. 1819).

Hans Christian Knudsen var en norsk misjonær, den første nordmann som reiste ut som misjonær til Afrika.

Knudsen reiste ut før det var etablert noe eget norsk misjonsselskap etter utdanning ved Det Rhinske misjonsselskaps (Die Rheinische Mission) misjonsskole i Barmen i Tyskland. Han fikk støtte til utdanningen fra Stavanger Misjonsforening. Etter at han var ferdig med fire års utdanning reiste han, sammen med sin far, langs kysten fra Christiania (Oslo) og til Sunnhordland og agiterte for misjonssaken. Reisen førte til at det ble etablert flere misjonsforeninger. Støtten kom fra herrnhuterne, mens haugianere og prester i Den norske kirke var avvisende.

Ordinasjon og misjonsarbeid

Knudsen ble ordinert i Barmen i Tyskland i 1841 og reiste ut som misjonær til Namaqualand på sørvestkysten av Afrika, i det som i dag ligger i Namibia og Sør-Afrika. Han grunnla tre misjonsstasjoner i dette området I 1848 reiste han tilbake til Norge og giftet seg med prestedatteren Elise Christiansen. Året etter returnerte paret til Namaqualand. Han og hustruen fikk en vanskelig periode på grunn av konflikt med en tysk kollega, utfordringer i kontakten med den afrikanske menighetene og fordi hun gikk inn i en tung depresjon. I 1854 dro familien, som nå også besto av to sønner, tilbake til Norge.

Oversettelsesarbeid og kunstnerisk arbeid

Hans Christian Knudsen skrev det første arbeidet om namaquafolkets språk, khoisanspråket nama, og utarbeidet en grammatikk og utga flere religiøse skrifter på språket. Han var en dyktig tegner, og flere av hans arbeider finnes i norske museer og samlinger. De regnes som verdifull etnografisk og historisk dokumentasjon.

Årene etter tilbakekomsten

Etter at familien kom tilbake til Norge høsten 1854, ble hustruen innlagt på asyl og sønnene plassert hos familie. Selv slo han seg ned i Stavanger og arbeidet som språklærer. Der ble han grepet av en vekkelse startet av Gustav Adolph Lammers, skrev flere arbeider om endetiden og redigerte i en periode Norsk Misjonsblad. Fra 1861 til 1862 var han huslærer i Molde og senere forkynner i Midt- og Nord-Norge. Han omkom i en snøstorm på en fjellovergang i Hattfjelldal våren 1863.

Betydning

Knudsen oppnådde ikke noen store resultater på misjonsmarken, men han utførte viktig språklig arbeid og verdifull etnografisk dokumentasjon. Arbeidet han utførte var også verdifullt fordi det bidro til å bygge opp under det som ble en norsk misjonsbevegelse.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Birkeli, E. (1925). En ørkenvandrer. Norges første Afrikamisjonær H. C. Knudsen. Oslo: Lutherstiftelsen.
  • Jensen, J. T. (1992). «og så skal enden komme». En fremstilling og vurdering av forholdet mellom misjon og endetid hos H. C. Knudsen. Spesialoppgave. Stavanger: Misjonshøgskolen
  • Knudsen, H. C. (1843). Missionær H. C. Knudsens skrivelse til sine venner i Norge: reisebeskrivelse fra Tydskland til London. Chrstiania: Knudsens Forlag.
  • Mamen, H. C. (1955). Litt om H. C. Knudsen. Norsk Tidsskrift for Misjon, side 173 – 177.
  • Moritz, Walter (1978). Das älteste Schulbuch in Südwestafrika/Namibia, H.C. Knudsen und die Namafibel. Swakopmund: Gesellschaft für Wissenschaftliche Entwicklung

Faktaboks

Hans Christian Knudsen

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg