Hans – av Danmark, Norge og Sverige

Hans, regjerte i Danmark 1481–1513, i Norge 1483–1513 og i Sverige 1497–1501, sønn av Christian 1 og Dorothea av Brandenburg. Selv om han alt som gutt var anerkjent som tronfølger i de tre nordiske riker, ble han likevel ikke straks valgt ved farens død 1481, men ble først hyllet i Danmark 1482, og i Norge 1483 etter å ha undertegnet en unionshåndfestning som gav riksråd og adel store privilegier. I Sverige forsøkte Sten Sture, støttet av de lavere stender, å unngå valget av Hans, og klarte dette til 1497, da han selv ble avsatt av det svenske riksrådet og Hans rykket inn i landet med en hær og ble hyllet som svensk konge. Hans hadde fra starten store vanskeligheter med hansestedene, men klarte likevel å hevde seg ved å inngå forbund med bl.a. England og Russland.

I 1500 angrep han Ditmarsken, et holsteinsk len under den tysk-romerske keiser. Etter et sviende nederlag brøt det ut opprør i Sverige, som 1501 rev seg løs fra unionen under ledelse av Sten og Svante Nilsson Sture. Under de følgende års stadige stridigheter med hansestedene og Sverige ble den første egentlige danske sjømakt skapt. I Norge var det til dels sterk misnøye med Hans og det danskdominerte styret, men det var stort sett bare lokale reisninger som lett ble slått ned. Det eneste alvorlige opprøret var 1502 under ledelse av Knut Alvsson, som hadde forbindelse med antidanske kretser i Sverige. – Hans var gift med Christine av Sachsen og var far til Christian 2.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.