Hanne Darboven

Hanne Darboven var en tysk billedkunstner. Hun regnes som en av konseptkunstens pionerer, kjent for omfattende installasjoner bestående av plansjer, metodiske talloperasjoner, mønstre og serielle opptegnelser. Tematisk dreier Darbovens arbeid seg om alt fra personlig liv til kulturhistorie, naturvitenskap, musikk og politikk.

Etter endt utdannelse fra kunsthøgskolen i Hamburg i 1966 bodde Darboven i New York i to år og kom der i kontakt med konseptkunstnere som Sol LeWitt og Joseph Kosuth. Her startet hun arbeidet med den sentrale Konstruktionen-serien, en kombinasjon av tegning og et særegent skrift- og tegnspråk, bestående av nummere og repetitive strek-strukturer i lineære rekker, utført vekselvis med penn, blyant og skrivemaskin på rutepapir.

Blant Darbovens mest kjente verker er det bredt anlagte Kulturgeschichte 1880-1983 (1980–1983). Verket er en personlig analyse av Tysklands historie før og etter andre verdenskrig — av krigens traumer og Holocausts redsler — og består av 1590 innrammede arbeider på papir: håndskrevne tall, lister og andre notasjoner over postkort, kart, propagandaplakater og oppslag fra ulike tidsskrifter. Verket inkluderer også dukker og andre artefakter og skulpturelle objekter, så som en robotfigur i papp og en fullskala statue av den tyske kansleren Otto von Bismarck.

Det sammenbindende elementet i Kulturgeschichte og andre av Darbovens serielle verker er hennes egne erfaringer og tolkninger. Verkene er slik høyst subjektive og ikke bygget på noen form for matematiske eller lingvistiske prinsipper, slik tilfellet var for flere av 1960-årenes øvrige konseptkunstnere.

Darbovens verker har blitt vist på større utstillinger som documenta i Kassel (1972, 1977, 1981 og 2002) og den banebrytende Information-utstillingen på Museum of Modern Art i New York i 1970. I 1982 representerte hun Vest-Tyskland på Veneziabiennalen.