Hanan Ashrawi

Siden hun hadde vært ute av landet da Israel okkuperte Vestbredden i 1967 var Ashrwai registrert som «fraværende». I 1973 fikk hun returnere til Vestbredden gjennom et familiegjenforeningsprogram. Hun fikk jobb ved Birzeit universitetet hvor hun grunnla Instituttet for studier av engelsk. Hun ledet dette instituttet i periodene 1973 til 1978 og 1981 til 1984. Samtidig engasjerte hun seg politisk ved å delta i den palestinske nasjonalistbevegelsen. Hun var blant annet med på å stifte en aktivistgruppe ved universitetet som jobbet for juridisk hjelp og menneskerettigheter.

I 1988, under den første intifadaen, ble hun medlem av Intifada Political Committee og jobbet som diplomat og politisk talskvinne. Hun ble internasjonalt kjent da hun var talsperson for og fremtredende medlem av den palestinske delegasjonen til fredsforhandlingene i Madrid fra 1991 til 1993.

Fra 1996 var hun medlem av den palestinske nasjonalforsamlingen. Hun var utdanningsminister for de palestinske selvstyremyndighetene i perioden 1996 til 1998. I 1998 trakk hun seg fra stillingen i protest mot korrupsjon og Yasir Arafats håndtering av forhandlingene med Israel.

I 2001 ble hun utnevnt som pressetalskvinne for den arabiske liga.

I 2008 ble hun tildelt Sydneys fredspris.

I august 2009 ble hun valgt inn i PLOs høyeste organ. I desember 2020 meldte hun seg ut av denne i protest etter at President Abbas gjenåpnet sikkerhetssamarbeidet med Israel, et samarbeid som hadde blitt stanset som reaksjon på Israels trussel om annektering av deler av den okkuperte Vestbredden.

Ashrawi utga i 1996 boken This side of peace: A personal account.

• Palestina
• Palestinas historie