Hamilkar Barka

Hamilkar Barka var en karthagisk hærfører og leder. Han gikk under kallenavnet Barka (tidvis også skrevet Barkas), «Lynet», et navn som fulgte hans slekt. Hamilkar kjempet med stor dyktighet mot romerne i den første puniske krig (264–241 fvt.).

Han ble tvunget til å slutte fred med romerne etter nederlaget ved De egadiske øyer i 241 fvt., og måtte godta tøffe vilkår, som ble ytterligere forverret da avtalen skulle ratifiseres i Roma. Det førte til økonomisk krise i Karthago og et stort opprør av leietroppene (241–238), som Hamilkar til slutt maktet å nedkjempe.

I 237 dro han til dagens Spania, hvor han erobret store landområder og skaffet dermed Karthago erstatning for det tapte Sicilia. Hamilkar etablerte her noe midt mellom en karthagisk provins og et selvstendig monarkisk rike.

Hamilkar falt i kamp under beleiringen av Helike (Elche) vinteren 229/28. Da overtok svigersønnen Hasdrubal kommandoen over de karthagiske styrkene i Spania, inntil han ble snikmyrdet i 221 og Hamilkars sønn Hannibal etterfulgte ham. Hamilkar hadde to yngre sønner også, Hasdrubal Barka og Mago, som begge kjempet tappert mot romerne og falt under den andre puniske krigen (218-04). Berømt er fortellingen om hvordan Hamilkar får sin da 9 år gamle sønn Hannibal til å sverge aldri å inngå vennskap med romerne da de krysser Gibraltarstredet og etablerer seg på den iberiske halvøya. Vi vet ikke om historien er sann og i hvilken grad Barka-slekten ønsket et nytt oppgjør med romerne.