Etter splittelsen av DNA i 1923 ble partiets avis i Hamar, Arbeideren, overtatt av kommunistene. DNA sto dermed uten noen partiavis i byen. For å rette på dette kom Hamar Arbeiderblad ut for første gang den 30. mars 1925.
Fra et beskjedent utgangspunkt ekspanderte avisen utover i 1920- og 1930-årene. Et eget trykkeri ble innvidd i 1927, mens en ny Duplex flattrykksrotasjonspresse ble tatt i bruk i 1930. Også avisens nedslagsfelt ble utvidet til å omfatte bygdene rundt Hamar og hele Østerdalen. I den sammenheng besluttet DNA i 1931 at Østerdalens Arbeiderblad skulle gå inn i Hamar Arbeiderblad.
Etter det tyske angrepet på Norge den 9. april 1940 fulgte en turbulent periode for Hamar Arbeiderblad. En tid kom avisen ut som en fellesutgave med Hamar Stiftstidende, før driften ble midlertidig stoppet 18. april, da tyskerne inntok Hamar. I årene som fulgte ble avisen satt under økende press. Den NS-tro Bernhard Dippner ble innsatt som ny redaktør i februar 1942. Dippner hadde da vært NS-redaktør i Fjordingen i Stryn ett års tid.
I 1943 skiftet avisen navn til Hedemark. Pressedirektoratet hadde planer om å slå sammen Hamar-avisene til én avis, uten at dette førte til resultater. 1. juli 1943 ble derfor avisene i Hamar oppløst og erstattet av et nytt NS-organ, Hedmarkingen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.