Hamar-Grundsetbanen, også kalt Hedemarksbanen, er den sørligste delen av Rørosbanen. Den ble vedtatt av Stortinget i september 1857 sammen med to andre strekninger; Kongsvingerbanen og banen Trondheim-Støren. Disse tre er Norges første jernbaner med staten som hovedeier. Det var de positive resultater og erfaringer med Hovedbanen fra 1854 som nå førte til ønsker og krav om jernbaner fra andre steder i landet. I hovedsak var begrunnelsene å bedre mulighetene for landdistriktene å nå fram til bymarkedene med varer fra jord- og skogbruk. Hamar-Grundsetbanen skulle gi god forbindelse til Mjøsa og skipsrutene der og dermed videre til hovedstadsområdet.

Byggingen av banen startet høsten 1858 og det var ingen større tekniske komplikasjoner forbundet med anlegget. Den ble bygget med smalspor som den første norske jernbanen. Høsten 1861 ble den åpnet for midlertidig trafikk mellom Hamar og Elverum/Grundset, mens vanlig drift og høytidelig åpning skjedde 23.juni 1862. Dermed var Norges første statsbane en realitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.