Hama

De eldgamle irrigasjonskanalene sentralt i Hama, som i oldtiden ble kalt Hamath.

Hama er en by i Syria, som ligger på begge sider av elven Nahr al-Asi (Orontes). Byen ligger omkring 120 kilometer sørsørvest for Aleppo og er hovedstaden i guvernementet med samme navn. Befolkningstallet er anslått til i overkant av 460 000 innbyggere (2019), ved folketellingen i 2004 hadde byen 312 994 innbyggere. Hama er et handels- og administrasjonssenter, og var før borgerkrigen som begynte i 2011 Syrias fjerde største by. Befolkningen består stort sett av sunnimuslimer med en større minoritet av syriske og ortodokse kristne.

Faktaboks

uttale:
hˈama

Bybeskrivelse

Hama har lenge hatt industrier som har preget bybildet med kornmøller, spinnerier, veverier og garverier. Byen er berømt for sine frodige frukt- og grønnsakshager som vannes av store vannhjul i tre oppført på 1200-tallet. Flere av disse vannhjulene er stadig i bruk. Byen har en rekke moskéer, blant annet Nuri-moskeen som ble oppført i 1172, og det finnes flere villaer fra perioden under osmansk styre. Byen har et universitet med 11 fakulteter dannet i 2014.

Eldre historie

Bibelens Hamath hadde sin storhetstid under hettittene på 900–700-tallet fvt. Byen ble ødelagt i år 720 fvt. av assyrerne under Sargon 2. Den ble senere gjenoppbygd av selevkidene, da den fikk navnet Epifaneia etter Antiokhos 4 Epifanes. Byen har vært under persisk, makedonsk og bysantinsk overherredømme.

Hama ble inntatt av araberne på 600-tallet, og under korstogene ble byen kontrollert av europeiske styrker. Hama ble utsatt for flere jordskjelv i 1157, som raserte en del av festningsverkene. I 1188 ble byen inntatt av Saladin og i 1260 av mongolene. I 1303 ble mongolene slått tilbake av mamelukkene, som gjorde slutt på mongolenes inntog i Syria, og Hama en del av mamelukkenes sultanat. På 1500-tallet ble Hama en del av Det osmanske rike. Dette varte frem til Det osmanske rikets oppløsning etter første verdenskrig, da Hama ble en del av det moderne Syria.

Nyere historie

Etter at Hafez al-Assad kom til makten i Syria etter et kupp i 1970, ble Hama et kjernepunkt for motstand mot de nye myndighetene. Flere ønsket demokratiske reformer, og enkelte islamistgrupper utførte væpnede angrep mot myndighetene. Dette foregikk med varierende intensitet utover på 1970-tallet. I 1982 var byen sentrum for et politisk-religiøst opprør som ble slått hardt ned av landets myndigheter. Muslimbrødrene utførte demonstrasjoner mot myndighetene som raskt utviklet seg til stridigheter. Om lag 25 000 mennesker ble drept og en stor del av den gamle bykjernen ble ødelagt i det som blir kalt «Hamaopprøret» eller «Hamamassakren». Stormoskéen i Hama, bygget på 600-tallet, ble knust under bombingen, og ble gjennoppbygget på tidlig 2000-tall.

Borgerkrigen

Som i flere store byer i Syria ble det utført demonstrasjoner mot myndighetene under Den arabiske våren. Sommeren 2011 ble demonstrasjonene større, og i juli det året var det opp mot 400 000 demonstranter i gatene. Dette ble besvart fra myndighetshold ved å sette inn stridsvogner mot demonstrantene, hvor flere sivile ble drept. Demonstrasjonene ble kraftig redusert innen utgangen av august. Områdene rundt Hama har vært sted for større militære offensiver mellom ulike opprørsgrupper og syriske myndigheter, særlig i 2013, 2016 og 2017.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Helene Ring Teppan

Her tror jeg det har sneket seg inn en liten stavefeil? 4 t'er?

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg