Halvor Hansson

Faktaboks

Halvor Hansson
Født
4. juni 1886
Død
4. november 1956

Halvor Hansson var en norsk hæroffiser med generalmajors grad. Han fungerte for en kort periode etter andre verdenskrig som Norges forsvarssjef.

Hansson ble i mellomkrigstiden regnet med til kretsen rundt Vidkun Quisling, mens hans eventuelle tilknytning til Nasjonal Samling er omstridt. Hansson deltok under felttoget i 1940, ble arrestert som politisk fange i 1941, og satt som krigsfange til 1945.

Militær karriere

Hansson var utdannet fra Krigsskolen (1907) og Den militære høyskole (1911). I mellomtiden tok han eksamen fra bygningslinjen ved Kristiania tekniske skole. I 1922 tok han generalstabseksamen, etter først å ha vært aspirant og adjoint (adjutant).

I 1923 ble Hansson utnevnt til kaptein, og tjenestegjorde som kontorsjef i Generalstaben. I 1927 ble han beordret som stabssjef ved 6. divisjon; i 1934 til Generalstaben som sjef for kommunikasjonsavdelingen. I 1938 ble han, som major, sjef for Militærkontoret ved Norges Statsbaner (NSB), der han var ved krigsutbruddet i 1940. Som sådan var han ansvarlig for å organisere den militære jernbanetransporten i Sør-Norge de kritiske dagene ved det tyske overfallet.

Etter at felttoget i Sør-Norge, våren 1940, var over, tok Hansson seg til Åndalsnes, og sluttet seg til kommanderene general, Otto Ruge, som 8. mai 1940 beordret ham som generalstabssjef, deretter som stabssjef i Hærens Overkommando i Nord-Norge. Der deltok han i felttoget til kapitulasjonen 10. juni 1940. Etter kapitulasjonen fikk Hansson i oppdrag fra Ruge å ta ledelsen for offiserskorpset, som da var demobilisert.

Hansson ble arrestert av den tyske okkupasjonsmakten 20. januar 1941, og satt først som politisk fange i Møllergata 19, til 20. juni 1941. Deretter satt han i flere fangeleire i Tyskland og det tyskokkuperte Polen, inklusive Schildberg, der de fleste norske offiserer, blant dem Ruge, satt. Hansson var krigsfange til 1945.

Etter krigen ble Hansson utnevnt til sjef for Forsvarsstaben 1. juni 1946, og fungerte da som forsvarssjef etter Elias Corneliussen, til stillingen ble fjernet fra 1. august 1946. Uenigheten rundt dette var hovedårsaken til at Hansson ba seg frabeordret, 19. juli 1946. Han ble så utnevnt til Generalkrigskommissær, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1956.

Politisk virksomhet

Hanssons politiske tilhørighet i åra før krigen er omstridt, spesielt hva gjelder eventuell tilknytning til Nasjonal Samling (NS). Det er påpekt at han står innført i partiets medlemsprotokoller, samtidig som det er hevdet at han aldri var medlem av NS, og ei heller sympatiserte med partiet. Det synes klart at han ikke var medlem ved krigsutbruddet, og en eventuell tilknytning til NS var ikke til hinder for fortsatt militære karriere etter krigen, sågar som Forsvarets øverste leder. Under granskningen av norske offiserer etter krigen svarte Hansson benektende på at han hadde vært medlem av NS etter 9. april 1940.

Hansson kjente NS-lederen Vidkun Quisling fra Den militære høgskole, og er regnet som å ha tilhørt miljøet rundt ham, inklusive en forløper til NS; Nordisk Folkereisning. I hvilken utstrekning Hansson selv var aktiv i disse miljøene er uklart, men det er hevdet at han tilhørte den indre krets rundt Quisling. Derimot er det utvilsomt at hans kone Øyvor Hansson, som han ble separert fra under krigen, var medlem av partiet fra stiftelsen i 1933, og sågar en tid ledet dets kvinneorganisasjon.

Ved krigsutbruddet var Hansson sekretær i fagforeningen Hærens Fastlønte Officerers Landsforening (HFOL). Innsatsen her bidro til den sivile motstanden mot okkupasjonen, og til den senere militære motstanden, og kan ha vært medvirkende til at Hansson ble arrestert, som politisk fange.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg