Hallvard, norsk helgen. Hallvardslegenden er bevart både i latinske liturgiske skrifter og i bruddstykker av en islandsk-norsk saga. Hallvard var ifølge deler av overleveringen sønn av storbonden Vebjørn på Huseby i Lier, og Torny, søster eller søsterdatter til Åsta, Olav den helliges mor. Om hans martyrium fortelles at han søkte å beskytte en fruktsommelig kvinne mot overfall, men ble drept ved et pileskudd da han tok henne med i sin båt på Drammensfjorden. Hans lik ble senket i sjøen med en stein om halsen, men ble funnet flytende kort tid etter med steinen om halsen. Han ble først gravlagt i Lier, men da bispekirken i Oslo (Sankt Hallvardskatedralen) ble vigslet, trolig i 1120-årene, fikk Hallvards-relikviene plass på høyalteret der.

Hallvard var først og fremst lokalhelgen i Viken og på Opplandene, og her ble hans festdag, 15. mai, feiret som obligatorisk helligdag. Fra dette området stammer de fleste kirkededikasjoner, kunstneriske fremstillinger og andre minner om Hallvardsdyrkingen. St. Hallvard var i katolsk tid en kjent helgen både i resten av den norske kirkeprovinsen, i Sverige og andre steder i Nord-Europa. Som Oslo bys vernehelgen er han avbildet med møllesteinen og pilene i Oslo bys segl og bymerke. Vi kjenner også en hallvardsekvens, en gledeshymne til bruk på helgenens festdag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.