Mannsbunaden fra Hallingdal med steglatrøye har utgangspunkt i en draktskikk som var i bruk tidlig på 1800-tallet. Trøya er en type som har vært i bruk mange steder i landet. Johannes Flintoe avbildet menn både i Valdres og Hallingdal med slike klær, og bunaden har derfor blitt regnet for å høre hjemme i begge områdene.
Faktaboks
Som bunad ble klærne tatt opp igjen tidlig på 1900-tallet. Som med så mange bunader på den tida var det i folkedans- og folkemusikkmiljøet i hovedstaden at bunaden kom i bruk, og det var Heimen Husflid som satte den i produksjon. I Hallingdal gikk jo fortsatt mange karer tradisjonelt kledd i korttrøyekleu på den tida. De som skapte bunaden, tok utgangspunkt i gamle brudgomsklær, og en må regne med at disse var mer dekorert enn vanlige festklær. Bortsett fra at broderiet på bunadtrøya har vært noe ulikt, avhengig av om en har hatt bunad fra Valdres eller Hallingdal, har bunaden vært lik for de to områdene. I dag er det få som regner bunaden som en Valdres-bunad, men den er fortsatt i bruk som hallingbunad.
Bunadene som ble tatt i bruk tidlig på 1900-tallet, tok utgangspunkt i gamle plagg, men de var ofte ikke kopiert nøyaktig med hensyn til sting og snitt. Dessuten ble det etter hvert mange ulike produsenter av disse bunadene, og alle la sitt personlige preg på bunaden. Av den grunn vil utseendet på denne bunaden variere etter hvor den er lagd, og av hvem.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.