Faktaboks

Halfdan Cleve

Opprinnelig: Klewe

Født
5. oktober 1879, Kongsberg
Død
6. april 1951, Oslo
Virke
Komponist og pianist
Familie

Foreldre: Organist og klaverlærer Andreas Johan Julius Klewe (1832–1903) og lærer Oline (Lina) Borgen.

Gift 1902 med pianist Berit Winderen (10.2.1878–23.9.1964), datter av gårdbruker Jens Petter Winderen og Marie Schagerberg.

Halfdan Cleve
Komponisten Halfdan Cleve, fotografert ca. 1894–1900. Påskriften er en dedikasjon til pianisten Berit Winderen, som senere giftet seg med Halfdan Cleve (i 1902).
Av /Nasjonalbiblioteket.

Halfdan Cleve, norsk komponist og pianist.

Som pianist regnes Cleve som den siste norske representant for romantikkens store virtuostradisjon. Ikke minst kommer dette til uttrykk i hans fem klaverkonserter. Hans musikk er preget romantiske og senromantiske forbilder. Som komponist ble han derfor ikke ansett som radikal, men som en i det store og hele konservativ komponist – dog med islett av progressive trekk.

Biografi

Cleve studerte med sin far, organisten Andreas Klewe (1832–1903) og med Otto Winter-Hjelm i perioden 1895–98. Årene 1898–1910 studerte han i Berlin, først klaver med Oskar Raif (1847–99) og Xaver Scharwenka, senere komposisjon med Philip Scharwenka.

Cleves Klaverkonsert nr. 1 forelå ferdig i 1901 og ble uroppført i Berlin i 1902 med komponisten ved flygelet. Framførelsen vakte betydelig oppsikt. Cleve bodde i Berlin frem til 1908, og frem til det tidspunktet forelå klaverkonsert nr. 2, 3 og 4.

Høsten 1909 flyttet familien til Kristiania (nå Oslo) der Cleve ble boende resten av livet. Klaverkonsert nr. 5 forelå i 1914.

Før siste klaverkonsert var ferdig, hadde han komponert en klaversonate, flere orkesterstykker samt mindre klaverstykker. Av større verker er sonate for fiolin og klaver komponert i 1931. Fra 1926 til 1950 var Cleve klaverlærer ved Musikkonservatoriet i Oslo. Cleve hade kunstnerlønn fra 1946.

Stiltrekk

Cleves musikalske stil holder seg i hovedsak innenfor senromantikken. Hans første klaverkonsert viser tydelig påvirkning fra Pjotr Tsjajkovskij og Sergej Rakhmaninov. Senere finner man at Richard Wagner gjør seg gjeldende.

En harmonisk utvikling er tydelig merkbar i 4. og 5. klaverkonsert. Det man legger merke til er fremfor alt en fyldig bruk av akkordfremmede toner og kromatikk på grensen til atonalitet dog uten å overskride den grensen.

Verker i utvalg

  • Klaverkonsert nr. 1 i A-dur (uroppf. 1902)
  • Klaverkonsert nr. 2 i b-moll (uroppf. 1904)
  • Klaverkonsert nr. 3 i Ess-dur (uroppf. 1906)
  • Klaverkonsert nr. 4 i a-moll (uroppf. 1910)
  • Klaverkonsert nr. 5 i ciss-moll (uroppf. 1916)
  • Preludium, for orkester
  • Elegi, for orkester
  • Klaverkvintett
  • Ballade, for cello og klaver
  • Sonate, for fiolin og klaver
  • Blomstersange (m. orkester, tekst av Olaf Schou)
  • Klaverstykker

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Halfdan Cleve
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392108640

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg