Haldor Snorrason, sønn av den islandske høvding Snorre gode, gjorde væringtjeneste sammen med Harald Hardråde i Bysants (Miklagard) og ble senere Haralds hirdmann. 1051 brøt han med kongen og bosatte seg på Island. Haldors fortelling om Haralds bedrifter som væringhøvding ligger visstnok til grunn for beretningen i kongesagaene.