kunst i Haiti

Columbus beordret befestninger langs nordkysten av Hispaniola. Et typisk fort var St. Louis, som ble konstruert med en pentagonal (femkantet) grunnplan, med bastioner i hver av de fem hjørnene og en åpen gårdsplass i midten. Citadelle de la Ferrière, innviet 1816, regnes som det beste eksempelet på vestindisk militær arkitektur. Under citadellet står Palais de Sans Souci, et imponerende treetasjes nyklassisistisk byggverk, med en monumental dobbelt trapp.

Haitisk arkitektur på 1700-tallet bygde for en stor del på britiske klassisistiske forbilder. Det er få eksempler på tidlig kirkearkitektur. Den gamle katedralen i Port-au-Prince ble bygd i 1720 og ødelagt i 1991. Kirkene hadde ofte barokkinspirerte fasader, med buede volutter. De gjenstående offentlige bygningene i Port-au-Prince viser variasjon og eklektisisme. Den romersk-katolske katedralen fra 1915 er bygd i nyromansk stil, i rosa og hvit stein. Det nye Palais National, ferdig i 1918, er tegnet av Georges Baussan.

Albert Mangones og Robert Baussan bidrog til å utvikle modernismen i Port-au-Prince i boliger, kontorer og restauranter. Et hovedverk i nyere arkitektur er Musée du Panthéon National Haïtien ved Champ de Mars, en særpreget bygning med blått flislagt og konisk formet tak, tegnet av den franske arkitekten Alexandre Guichard.

Malerkunsten var lenge preget av europeiske forbilder, hovedsakelig fransk og italiensk barokk og fransk og britisk romantikk. Historiske og heroiske motiver var populære, likeså portretter. Den nasjonale samlingen av malerier, inkludert historiemaleriene, gikk dessverre tapt under ødeleggelsen av Palais National i 1912.

Litterære bevegelser (indigénismen) banet vei for en egen haitisk kunst fra 1890-årene, og i 1920-årene vokste det frem en fornyet interesse for haitisk kultur. Edouard Goldman malte Den korsfestede opprøreren Charlemagne Perrault (1920). Philomé Obin (1992–1986) malte senere samme motiv for å visualisere sitt lands historie. Den billedrike folkekunsten på Haiti ble høyt verdsatt, blant annet av den franske surrealisten André Breton.

Centre d'Art i Port-au-Prince ble grunnlagt i 1945 og innledet en rik periode i kunsten. Malere som Rigaud Benoit, Hector Hyppolite og Wilson Bigaud var vesentlig selvlærte og laget naivistiske malerier med fantasifulle motiver. I skulptur utviklet det seg en tradisjon i bruk av skrapmetall. Georges Liautaud klippet figurer i jern, og fikk mange etterfølgere. En gruppe kunstnere tok avstand fra folkekunsten og arbeidet i en mer internasjonal stil. Haitis mest kjente kunstner i de senere år er Hervé Télémaque, bosatt i Frankrike.

• Haiti
• Haitis litteratur
• musikk i Haiti
• teater i Haiti