Hagbart Waage

Waage vokste opp i Kristiania som den yngste av fire barn. Faren kom opprinnelig fra Kopervik på Karmøy og hadde etablert sitt rederi i Kristiania i 1896. Da han døde i 1909, gikk ledelsen over til broren Hjelm Waage (1866–1947). I oppveksten kom Hagbart Waage inn i en krets som blant andre omfattet brødrene Johan Martin og Rolf Stenersen, og han fulgte på nært hold aksjemeglerfirmaet Stenersen & Waage, etablert i 1916 av hans bror Ragnar Waage (1896–1961) og Johan M. Stenersen (1895–1943), som slo seg opp under jobbetiden.

Etter eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium i 1921 hadde Waage to års shippingpraksis i Hamburg i Tyskland og to år i London i Storbritannia. Han vendte hjem i 1925 og begynte på rederikontoret under sin onkel. Samme år bestilte Hjelm Waage et tankskip på 7900 dødvekttonn fra Götaverken for regning av Rederi-A/S Ruth, et av de første skip som ble kontrahert uten å være sikret certeparti. Det ga gode resultater i løsmarkedet og førte til flere bestillinger. Hagbart Waage ble 1. april 1937 tatt opp som medeier i disponentfirmaet Hagb. Waage og overtok den daglige ledelse etter sin onkel. Rederiet mistet sine skip under andre verdenskrig og stod i 1945 uten tonnasje.

Johan M. Stenersen og Ragnar Waage hadde i 1927 etablert Waages Tankrederi A/S, fulgt av Waages Tankrederi II A/S i 1930. Disse selskapene fikk sin egen organisasjon med Stenersen som reder, mens Ragnar Waage ble skjøvet ut av styrene i 1936. Inntil sin død i 1943 var Stenersen den ledende nazist i rederstanden, og hans bo ble 1945 tatt under offentlig bobehandling. Hans aksjeposter ble solgt, og disponentfirmaet Hagb. Waage ble i juni 1945 valgt til disponent i Waages Tankrederi og i mai 1946 også i Waages Tankrederi II.

Etter Hjelm Waages død i 1947 ble det Hagbart Waage som stod for gjenreisingen og den videre utvikling av rederiet. Nye tankskip som ble satt i fart i 1950-årene, ble i stor utstrekning befraktet i løsfart eller på kortere reisecertepartier, en befraktningspolitikk som under Korea- og Suez-boomen gav store inntekter.

Den neste generasjon ble tatt opp som partnere i disponentfirmaet i 1960-årene, med Hagbart Waages nevø Finn J. Stephansen-Smith i 1961 og Peter Christensen (gift med en niese) i 1967. Et byggeprogram for fem store tank- og kombinasjonsskip levert i 1967–1968 innbrakte betydelige inntekter på det sterke markedet frem mot 1970. Dette gav finansielle ressurser til kontrahering av åtte tankskip i 200 000-tonnsklassen i årene 1968–1971 og attpåtil to borerigger for selskapet Waage Drilling i 1971, foruten oppføring av en ny forretningsgård i Tordenskiolds gate 8/10 i Oslo.

Hagbart Waage fylte 70 år i 1969 og overlot nå den daglige ledelse av virksomheten til sine medredere. Året før hadde han opprettet «Ada og Hagbart Waages humanitære og veldedige stiftelse» og overført sin formue dit. I 1968 hadde han og hustruen også bekostet byggingen av en redningsskøyte, RS 78 «Hagbart Waage», for Redningsselskapet, og i 1971 og 1975 finansierte de ytterligere to skøyter, RS 81 «Hjelm Waage» og RS 85 «Ada Waage».

Waage hadde en rekke verv innen næringslivet og var blant annet medlem av rådet i Skibsfartens Arbeidsgiverforenings råd 1951–1961 og styremedlem i Oslo Rederiforening 1953–1957, Skibsassuranseforeningen Unitas 1951–1971 og Andresens Bank AS 1959–1969. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1969 og var kommandør av den svenske Vasaordenen.

Under den kraftige oppgangen i shippingmarkedet i 1973 inngikk Waage-rederiene nye kontrakter for tankskip på til sammen to milliarder kroner. Da tankmarkedet falt sammen og verdensøkonomien slo om i stagnasjon i 1974, fikk rederiselskapene snart finansielle problemer med synkende inntekter og skipsverdier. I denne situasjonen måtte den 75 år gamle Waage igjen ta over ledelsen og forsøke å redde rederiet. Alle forpliktelser og kanselleringsgebyr ble dekket frem til 1976, mens medrederne gikk ut. Vinteren 1976 ble det nødvendig å refinansiere flåten ved hjelp av Garantiinstituttet for skip og borerigger AS (GI). Waage Drilling ble i mai samme år overført til Kristian Jebsens Rederi, mens Waage forgjeves søkte ny egenkapital til tankskipene.

Maktesløs måtte Hagbart Waage nå være vitne til at det en gang så solide rederiet ble avviklet. Midt oppe i prosessen ble han syk og døde på Lillehammer sykehus på nyåret 1977 etter et kort sykeleie. Han etterlot seg ingen barn. Fire måneder etter hans død ble tankskipene solgt til AS Nortank KS i Oslo og rederiet deretter avviklet.

• norsk skipsfartshistorie
• Norge i etterkrigstiden

• Dag Bakka: Norsk biografisk leksikon 2
• H. Sethne (red.): Norske rederier gjennom 50 år, 1956
• E. Søbye: Rolf Stenersen. En biografi, 1995
• årsrapporter fra Rederi-A/S Ruth, Waages Tankrederi A/S og Waages Tankrederi II A/S