Haflidi Hallgrímsson

Et typisk eksempel på Hallgrímssons musikk er Poemi (1984) for fiolin og strykeorkester. Konserten har tatt tre av Marc Chagalls malerier som inspirasjon: Første sats tar sitt utgangspunkt i maleriet The Dream of Jacob (1966), andre sats i The Sacrifice of Isaac (1966), og tredje sats i Jacob Wrestling with the Angel (1963). Kompositorisk sett møter vi både tolvtonetekniske, fritonale, aleatoriske og mikropolyfone elementer, avantgardistiske teknikker inkorporert i et umiddelbart tilgjengelig uttrykk. Intensjonen, sier Hallgrímsson, var å skrive et virtuost verk for fiolin og strykeorkester, som musikalsk kunne gjenskape den poetiske essensen i Chagalls bilder.

Visuelle utgangspunkter har han eksempelvis også brukt i verker som Offerto (In Memoriam Karl Kvaran) (1991) for fiolin, Homage to Mondrian (1995) for piano, og Symfoni nr. 1 (Crucifixion) (1997). Sistnevnte verk er inspirert av Craigie Aitchisons kunst.

Nevnes må også musikk skrevet med særlig henblikk på barn og unge, så som Daydreams in Numbers (1986) for strykeorkester, og musikkdramatikken, med verk som melodramaet Mini Stories (1997) og operaen Die Wält der Zwischenfälle (2003), begge basert på den russiske absurdisten Daniil Kharms’ tekster.

Hallgrímsson har fått et spesielt fotfeste i Norge, for det er mange av Norges fremste musikere og ensembler som har urfremført musikken hans. Ríma (1994) for sopran og strykeorkester, ble bestilt av Det Norske Kammerorkester i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994. Verket ble urfremført av Ragnhild Heiland Sørensen og Det Norske Kammerorkester dirigert av Terje Tønnesen. Seven Epigrams (1996) for fiolin og cello ble bestilt av Rikskonsertene, og urfremført av Terje Tønnesen og Aage Kvalbein. Ombra (1999), for bratsj og strykeorkester, ble dedikert til, og urfremført av, Lars Anders Tomter. Cellokonserten (2003) ble urfremført på Ultimafestivalen i 2003, av Truls Mørk og Oslo filharmoniske orkester under ledelse av Christian Eggen. Flere norske musikere har også gjort plateinnspillinger av musikken hans.

Hallgrímsson studerte cello under Einar Vigfússon på konservatoriet i Reykjavik fra 1958 til 1962. Året 1962-63 deltok han i celloklassene til Enrico Mainardi på Accademia Nazionale di Santa Cecilia i Roma. I perioden 1964-66 fortsatte han med cellostudiene på Royal Academy of Music under Derek Simpson. I de neste årene tok Hallgrímsson privattimer i komposisjon hos Elizabeth Lutyens, Alan Bush og Peter Maxwell Davies.

Han arbeidet som instrumentalist i flere år, og var blant annet cellist i English Chamber Orchestra og Monteverdi Orchestra, og fra 1977 til 1982 var han førstecellist i Scottish Chamber Orchestra. I tillegg til dette var han både solist og medlem i forskjellige kammermusikkensembler. Han forlot imidlertid stillingen i Scottish Chamber Orchestra i 1982 for å vie seg til komposisjon. Hallgrímsson bor fortsatt i Storbritannia.

For Poemi vant han i 1985 andrepris i Den internasjonale Henryk Wieniawski-konkurransen for komponister, og i 1986 mottok han både Nordisk råds musikkpris og Vísir kulturpris for verket. I 2006 fikk han Fálkaorða (Falkens orden) fra den islandske regjering. Fra 2008 hadde Hallgrímsson et treårig engasjement som huskomponist hos Islands symfoniorkester.

• musikk på Island

• Hallgrímsons hjemmeside. Her finner man blant annet en biografi, en verkliste, en diskografi, et utvalg videoer og kontaktinformasjon.
• Hallgrímsons YouTube-kanal. Her ligger det videoer med musikk, ofte koblet med maleriene til Hallgrímsson selv. Interessant er også et intervju gjort av Hallgrímsson med cellisten Bruno Schreker.
• Chester Music sin side om Hallgrímsson. Her finnes blant annet en biografi, en diskografi med verkkommentarer av Hallgrímsson, samt utvalgte lytteeksempler.

• Bergendal, Göran. (1991). New Music in Iceland. Iceland Music Information Centre.