Hafele-Keating-eksperimentet var et et eksperiment som ble utført i oktober 1971, og som både testet den spesielle relativitetsteoriens hastighetsavhengige tidsforlengelse og den generelle relativitetsteoriens gravitasjonelle tidsforskyvning.

Eksperimentet gikk ut på at Joseph C. Hafele og Richard E. Keating tok 4 cesium-atomklokker med seg ombord i et fly. Så reiste de to ganger rundt jorda i retning øst-vest, først østover, i den retningen jorda roterer, og så i motsatt retning. Én klokke sto igjen i United States Naval Observatory.

Etter at Hafele og Keating var tilbake igjen, ble de fire klokkene som de hadde hatt med seg, sammenlignet med dem som stod igjen.

Et halvt år før eksperimentet ble utført, beregnet de relativitetsteoriens forutsigelser for reisetiden målt på klokkene.

Dersom eksperimentet beskrives i et ikke-roterende referansesystem i ro i forhold til jordas sentrum, hadde klokkene som beveget seg østover, i samme retning jorda roterer, større fart enn de som reiste vestover. Derfor vil klokkene som reiste østover, gå langsommere og vise kortere reisetid enn de som reiste vestover. I tillegg kommer den gravitasjonelle tidsforskyvningen som er den samme for klokkene som reiste østover og vestover. Den innebære at klokkene oppe i flyene gikk litt raskere enn klokken som sto igjen på jordoverflaten.

Måleresultater i Hafele-Keating-eksperimentet.

Hafele-Keating eksperimentet av Øyvind Grøn. CC BY SA 3.0

Den totale tidsforskyvningen er summen av den hastighetsavhengige og den gravitasjonelle tidsforskyvningen. Forutsigelsene og måleresultatene er vist i tabellen.

Resultatet av eksperimentet var at relativitetsteorien ble bekreftet med omtrent 10 prosent nøyaktighet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.