Hadrian – romersk keiser 117–138

Keiser Hadrian. Samtidig portrettbyste.

SCODE. begrenset

Hadrian var romersk keiser fra 117–138, født i Italica nær det nåværende Sevilla i Spania. Han var kjent for sin freds- og reformpolitikk og etterlot seg betydelige byggverk. Blant disse kan nevnes Pantheon i Roma, hans mausoleum – det nåværende Castel Sant'Angelo, villaen i Tivoli og grensemuren tvers over Nord-England. Det foreligger utallige portrettbyster av Hadrian, der keiseren som regel er avbildet med helskjegg. Dette var en endring av portrettkunsten og må tolkes som et utslag av Hadrians begeistring for det gamle Hellas.

Hadrian mistet tidlig sin far og fikk sin slektning, den senere keiser Trajan, som formynder. Han fikk en god utdannelse blant annet innen litteratur, filosofi og arkitektur. Hans første karriere var av militær art, men han fikk også administrativ erfaring blant annet som stattholder i Syria. Omkring år 100 ble han gift med Vibia Sabina, en slektning av keiseren, og adoptert med sikte på suksesjon da Trajan lå for døden.

Da Trajan døde i 117, tok Hadrian resolutt føringen overfor misnøyde senatorer og feiret sin innsettelse med festligheter og gaver til folket. Han oppgav Trajans erobringer i Asia og gjorde Eufrat til rikets østgrense og førte få kriger utenom underkuingen av et jødisk opprør under Bar-Kokba i perioden 132–135. Han sikret riket ved solide grensebefestninger; mest kjent er Hadrians mur i Nord-England. For å øke sine kunnskaper, effektivisere administrasjonen og forsvarsverk, og knytte provinsene lojalt til Roma, foretok han flere reiser. Provinsstyret var mildt og status quo-politikken krevde ikke økede skatter. Han grunnla flere byer og drev romaniseringen av riket fremover. Han utbygde det keiserlige embetsverket og gav ridderne oppgaver senatorene eller frigitte slaver tidligere hadde utført. Det ble derved skapt en fast embetskarriere for ridderstanden. Han gav pretorenes edikt sin endelige form og stod i det hele for en konsolideringspolitikk.

Storslåtte bygninger overalt i Romerriket vitner om hans virksomhet på anleggssektoren. Han fullførte Olympieion i Athen, i Roma stod han for rekonstruksjon av Pantheon, han bygde et tempel for Venus og Roma og han Hadrians mausoleum (det nåværende Castel Sant'Angelo). Hadrians villa ved Tibur (Tivoli) er den største av alle bevarte romerske villaer, og her tilbrakte han mye tid i sine senere år.

  • Birley, Anthony R.: Hadrian: the restless emperor, 1997, isbn 0-415-16544-x, Finn boken
  • Boatwright, Mary Taliaferro: Hadrian and the cities of the Roman empire, 2000, isbn 0-691-04889-4, Finn boken
  • Schreiner, Johan Henrik & Knut Ødegård, red.: To gode keisere? : Roma under Traianus og Hadrianus, 1996, isbn 82-991248-2-4, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. april 2015 skrev Tor-Ivar Krogsæter

Jeg vil gjerne be dere om å gjøre ei enkel typografisk korrigering: Tittelen burde være «Hadrian – romersk keiser 117–138» (tankestrek mellom årstallene). Artikkelen er for øvrig nokså tynn; Hadrians filosofiske tanker kommer for eksempel ikke frem, som også bakgrunnen for de mange reisene hans. Kjærligheten hans til alt gresk, gjorde at han tilbrakte stadig mer tid i de greske provinsene, og det skal være den hellenofile tilbøyeligheta hans som gjorde at han anla helskjegg, som fra og med ham ble moteriktig blant romerne. Bakgrunnen for jødeopprøret, var motstanden hans mot all form for kroppslemlestelse (som omskjæring, som han forbød); for øvrig lyktes det ham å underkue opprøret uten å ty til voldsomme handligner.

12. april svarte Jon Wikene Iddeng

Hei! Takk for tips. Tankestreken er rettet og du har helt rett i at artikkelen er tynn og noe datert. Jeg vil ta den for meg om ikke alt for lenge. Med hilsen Jon Iddeng

12. april skrev Jon Wikene Iddeng

Hei!
Takk for tips. Tankestreken er rettet og du har helt rett i at artikkelen er tynn og noe datert. Jeg vil ta den for meg om ikke alt for lenge.
Med hilsen Jon Iddeng

13. april skrev Tor-Ivar Krogsæter

Supert! Jeg kan nevne at en del om dette er å lese i masteroppgaven Cinaedus (…) av undertegnede (http://munin.uit.no/handle/10037/8432). Jeg kan da henvise til s. 5 (pdf s.21); om juss, ss. 46–48 (62–64), (en liten anekdote) s. 55 (71), (om kristendom) III.4 s. 58f (74f); og generelt om den politiske historia fra s. 139ff (155ff).

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.