Hadeland

Hadeland. Blomstereng og åkermark i Lunner.

Av /NTB Scanpix ※.

Hadeland er et område som omfatter bygdene på begge sider av søndre del av Randsfjorden. Hadeland består av kommunene Lunner og Jevnaker i Akershus og Gran i Innlandet fylke. De tre kommunene har et areal på 1275 km² (herav 147 km² vann) og 29 612 innbyggere (2018).

Faktaboks

Etymologi

etter folkestammen haðar, som bodde i Haðafylke.

Natur

I et åpent bakket landskap på østsiden av Randsfjorden har kambrosilurisk skifer og kalkstein dannet en næringsrik jord, slik at Hadeland regnes blant de beste jordbruksstrøk i landet.

Rundt det åpne jordbrukslandskapet er skogkledde åser og fjell, bygd opp av grunnfjell på vestsiden av Randsfjorden og helt i nordøst, og av Oslofeltets eruptiver i sør og øst.

Bosetning

Bosetningen er tett i lavlandet med en rekke større og mindre tettsteder, som Brandbu/Jaren, Jevnaker, Harestua, Roa, Lunner, Grua og Gran/Ringstad. I alt utgjør tettstedsbefolkningen nær to tredeler av Hadelands folkemengde.

Næringsliv og kultur

Jordbruksarealet utgjør i underkant av 10 prosent av arealet (120 km²) hvorav 59 prosent benyttes til korn, 34 prosent til eng og beite og 3 prosent til potetproduksjon. Husdyrproduksjonen består vesentlig av melk, svine- og storfekjøtt og egg, dessuten er saueholdet økende. Det produktive skogarealet er 854 km² (13 prosent av fylkets totale skogareal). Den årlige avvirkningen er 169 325 m³ (2015).

Industrien på Hadeland består overveiende av sagbruk, trevare- og verkstedindustri. I tillegg finnes skofabrikk, husflids- og annen småindustri. Glassindustrien har lange tradisjoner, og Hadeland Glassverk på Jevnaker er distriktets eldste og Norges største industribedrift i sitt slag.

Vest for Jaren, omkring Halvdanshaugen, der deler av Halvdan Svarte ligger begravd, ligger Hadeland Folkemuseum. På Grua finnes Hadeland Bergverksmuseum i tilknytning til et eldre gruveanlegg. På Granavollen ligger Søsterkirkene og Steinhuset.

Samferdsel

Gjøvikbanen går gjennom Hadeland. Ved Roa tar en sidelinje med godstrafikk av mot sørvest til Hønefoss. Til 1985 gikk Bergensbanen over Roa.

Hadeland har et tett veinett med blant annet riksveger til Oslo og Gjøvik (Rv. 4) og Hønefoss og Gardermoen (E 16).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926
  • Hadeland: bygdenes historie, utg. av Hadelands bygdebokkomité, 1932–53, 4 b.
  • Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, [1952]
  • Hennum, Gerd: Hadeland: en vandring gjennom 3000 år, 2002, isbn 82-516-1909-2

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg