Habeas Corpus Act, engelsk lov som ble drevet gjennom av Lord Shaftesbury og sanksjonert av Karl 2 i 1679, se Habeas corpus. Lovens formål var å trygge borgerne mot vilkårlig fengsling, og den er med senere endringer og tilføyelser fortsatt gjeldende. Loven fastsetter at enhver som blir holdt fengslet som mistenkt for straffbart forhold, har rett til å kreve saken inn for retten, som avgjør om den fengslede skal løslates eller ikke. Det prinsipp loven bygger på, ble etter hvert lagt til grunn i de fleste europeiske land. I Norge bestemmer straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 183 at den som er pågrepet som mistenkt for en straffbar handling, snarest mulig skal fremstilles for en dommer. På det internasjonale plan er bestemmelser av denne art tatt opp i den europeiske konvensjon av 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, og i FN-konvensjonen av 1966 om borgerlige og politiske rettigheter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.