Haavik-saken, norsk spionsak med departementsfunksjonæren Gunvor Galtung Haavik (1912–77) i hovedrollen. Galtung Haavik ble pågrepet og arrestert i januar 1977 i Oslo mens hun hadde et møte med sin KGB-kontakt, Aleksander Printsipalov.

I avhørene etter fengslingen kom det frem at hun hadde vært i den sovjetiske etterretningsorganisasjonen KGBs tjeneste siden hun ble vervet i 1950. Under sitt opphold ved den norske ambassaden i Moskva (1947–56) skal hun ha hatt minst 82 møter med KGB, og i Oslo skal hun fra 1958 til hun ble pågrepet ha hatt bortimot 190 møter.

utenrikstjenesten hadde Galtung Haavik adgang til høyt graderte opplysninger, og hennes spionvirksomhet gjennom 27 år ble regnet som svært skadelig for Norge. Under opprullingen ble ni sovjetiske etterretningsoffiserer utvist fra Norge. Galtung Haavik døde av en hjertelidelse i Drammen kretsfengsel før straffesaken mot henne kom opp.

Et kjærlighetsforhold skal ha ligget til grunn for spionasjen. I 1944 ble Galtung Haavik forelsket i den russiske krigsfangen Vladimir Kozlov, som var innlagt på Bodø sykehus hvor hun var oversykepleier. De innledet et intimt forhold, og hun hjalp ham senere å flykte. Etter krigen fikk hun arbeid i utenrikstjenesten, fra 1947 som kontorfunksjonær ved den norske ambassaden i Moskva. Da hun gjenopptok forholdet til Kozlov, benyttet KGB muligheten til å utnytte forholdet, blant annet ved å true med å sende Kozlow til Sibir hvis hun ikke samarbeidet.

Haavik-saken ble særlig tragisk fordi norsk overvåkingstjeneste i 1965 feilaktig arresterte Ingeborg Lygren, som også hadde vært utstasjonert i Moskva en periode i 1950-årene. Selv om siktelsen ble frafalt, vedvarte mistankene helt til Galtung Haavik ble pågrepet mer enn ti år senere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.