Haakon Hauan

Faktaboks

Haakon Hauan
Født
20. juni 1871, Hammerfest, Finnmark
Død
7. oktober 1961, Oslo

Haakon Hauan var en norsk politiker, kjemiingeniør og industrileder. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av handel med petroleumsprodukter og oppbygging av raffineringsindustri i Norge i første halvdel av 1900-tallet. Han var direktør for Vallø Olieraffineri som var Norges første raffineringsanlegg.

Hauan ledet virksomheten i en periode der fiskeflåten og skipsfarten ble motorisert og da motorisert ferdsel ble transportmiddel på veiene. I perioden 1920–1936 var Hauan formann for Standard Oils datterselskaper i Norge.

Teknisk utdanning

Hauan var utdannet kjemiingeniør i 1889 ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt der han spesialiserte seg på fettkjemi. Han videreutdannet seg fra 1891 ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin. Under studiene studerte han kjemiske industrianlegg i Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Tyskland var på denne tiden verdensledende på kjemisk industri.

Arbeidskarriere

Etter utdanningen ble Hauan engasjert med oppbygningen etter bybrannen i Hammerfest i 1890. Han var byingeniør i Hammerfest i et år før han startet på videreutdanning i Berlin. Fra 1893 til 1894 arbeidet Hauan som kjemiker ved glyserinavdelingen ved Colgate & Co Jersey City i USA. Etter oppholdet i USA returnerte han til Norge og ble kjemiker ved Nora bryggeri og bestyrer av firmaets Mineralvandfabrik i Kristiania.

I 1899 bygde A/S Petroleums Maskinolieraffineriet et raffineri på Vallø og Hauan ble teknisk leder. Bedriften brukte importert olje fra Romania og et av hovedproduktene var parafin. Kvaliteten på produktene som også inkluderte smøreoljer var underlegen importerte produkter fra USA. I 1905 ble selskapet avviklet og Hauan ble direktør for et nytt selskap A/S Vallø Olieraffineri. Han utførte et omfattende arbeid med rasjonalisering og forbedring av produksjonen.

Det var to dominerende selskaper som distribuerte oljeprodukter i Norge: A/S Vestlandske Petroleumscompagni i Bergen som ble startet i 1890 og A/S Østlandske Petroleumscompagni i Kristiania som ble startet i 1893. Det Danske Petroleums-Aktieselskab hadde mindre eierandeler i begge selskapene og forbindelse med verdens største oljeselskap Standard Oil.

Under krigen hadde Norge fått kvoter av olje for import gjennom det Danske Petroleums-Aktieselskab. Etter fredsslutningen 11. november 1918 ble det i 1919 organisert et økonomisk samarbeid mellom A/S Vestlandske Petroleumscompagni, Østlandske Petroleumscompagni, Vallø Olieraffineri og det som fikk navnet Norsk-Amerikansk Petroleumskompani som kunne importere olje direkte fra USA og rapportere direkte til Standard Oils hovedkvarter i USA. Hauan ble leder av Standard Oils datterselskaper i Norge og hadde denne posisjonen til han gikk av i 1936.

Det var en periode med en rask oppbygning av distribusjonsnettet. Den første bensinstasjonen kom i 1920-årene og merkenavn som Tiger-benzin og Elefant-benzin ble innført. Tigeren ble merkenavn for Vetslandske Petroleumscompagni i 1915 og markedsførte bensin for Esso.

Politisk karriere

I perioden 1905–1907 var Hauan medlem av Sem herredsstyre. Fra juli 1918 til april 1920 var han statsråd for Venstre i Gunnar Knudsens regjering i Industridepartementet med tittel 'provianteringsminister'. Dette var en viktig stilling under den vanskelige forsyningsmessige perioden under og rett etter første verdenskrig. Rasjoneringen under krigen hadde vært upopulær og importen under krigen hadde vært for liten til å dekke behovet under krigen. I februar 1918 hadde Hauan blitt oppnevnt til å være direktør for Statens fettdirektorat. Dette var en oppgave som hadde med å finne erstatningsprodukter for importerte oljeprodukter å gjøre.

Selv om Hauan var oppnevnt som minister må han betraktes som en upolitisk minister. Hans rolle hadde med fordeling av knappe ressurser å gjøre, og det var tverrpolitisk enighet om oppgavene han utførte.

Finsk generalkonsul

Fra 1922 til 1934 var Hauan finsk generalkonsul. Han var dette i årene etter at Finland ble selvstendig etter en opprivende borgerkrig mellom hvite og røde styrker. Selv om oppgaven som konsul ikke var politisk, representerte han dermed et land som ble selvstendig i kampen mot en revolusjonær, kommunistisk bevegelse.

Anerkjennelser

Hauan ble utnevnt som kommandør av Finlands Vita Ros og ridder av St. Olavs orden i 1920. I 1935 ble Østlandske Petroleums nye tankskip på 10 000 tonn oppkalt etter ham og fikk navnet M/T Haakon Hauan.

Ettermæle

Haakon Hauan huskes som en industrileder som bygget opp norsk raffinerikapasitet, organiserte oljedistribusjon og -import i en fase der bruken av oljeprodukter ble vanlig. Mekaniseringen av landtransport, skipsfart, fiskeflåten og landbruk førte til at oljeprodukter ble brukt over hele landet. Hauan var en leder for den norske avdelingen av verdens største oljeselskap og fremsto derfor også som en representant for internasjonale og amerikanske kapitalistiske interesser. Dette var ikke en ukontroversiell rolle, men det var stor enighet om betydningen av at Norge utviklet kompetanse, fikk tilgang på den fremste teknologien og hadde tilgang på oljeprodukter.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Esso Norge (1993). Verdier skapt gjennom 100 år. Oslo: Esso Norge.
  • Hanisch, T. J, og Nerheim, G. (1992). Norges Oljehistorie Bind 1. Oslo: Leseselskapet.
  • Jakobsen, Erik (2018). Esso og ExxonMobil 125 år i Norge. Jubileumsfilm. Tønsberg: Esso og ExxonMobil
  • Olsen, Odd Einar og Sejersted, Francis (1997). Oljevirksomheten som teknologiutviklingsprosjekt. Oslo: adNotam Gyldendal.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg