Faktaboks

Haakon Sæthre
Født
20. oktober 1891, Fana (nå Bergen)
Død
9. februar 1945, Oslo
Virke
Overlege, nevropsykiater og motstandsmann
Familie

Foreldre: Instituttbestyrer Jakob Sæthre (1854–1921) og Gertrud Valen (1857–1929).

Gift 3.9.1924 i Kristiania med Haldis Thaulow f. Baumann (3.10.1897–10.6.1988), datter av disponent Adolf Baumann (1868–1932) og Karen Solberg (1872–1944).

Haakon Sæthre var en norsk lege og nevropsykiater. Han var overlege ved psykiatrisk avdeling, Ullevål sykehus 1933-1945. Han var motstandsmann under krigen, og ble henrettet i februar 1945.

Sæthre ble cand.med. 1918, reservelege ved Rikshospitalets nerveavdeling 1922-1925 og den første reservelege ved Universitetets psykiatriske klinikkVinderen 1926-1930. I 1931 ble han leder samme sted, og i 1933 overlege ved psykiatrisk avdeling ved Ullevål sykehus. Han var en høyt ansett kliniker og skrev en rekke artikler om nerve- og sinnssykdom.

Under andre verdenskrig var Sæthre en aktiv deltager i motstandsbevegelsen. Etter at motstandsfolk likviderte NS-politisjefen Karl Marthinsen i februar 1945, ble fire medlemmer av motstandsbevegelsen arrestert og skutt som represalier. Sæthre var blant de fire som ble henrettet.

Sæthre-Chotzens syndrom

Hans navn er knyttet til Sæthre-Chotzens syndrom, en dominant arvelig tilstand i sykdomsgruppen akrocephalosyndactyli. Syndromet er oppkalt etter Haakon Sæthre og etter den tyske psykiateren F. Chotzen, som begge beskrev tilstanden uavhengig av hverandre i 1931/1932.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

Haakon Sæthre
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392069752

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg