Jimmie Åkesson
Sverigedemokraternas partileder Jimmie Åkesson taler under Almedalsveckan 2017.
Av /News Øresund.
Lisens: CC BY 3.0
Valgkamp
Politikere fra partier tilsluttet «Europa av nasjoner og frihet» holder felles valgkampmøte foran valget til Europaparlamentet. Fra venstre Geert Wilders, leder for Frihetspartiet (PVV) i Nederland, Gerolf Annemans fra belgiske Vlaams Belang, Matteo Salvini, Italias visestatsminister og leder for Lega Nord, Marine Le Pen, lederen for franske Rassemblement National, Veselin Mareshki, leder for det bulgarske partiet Volja (Vilje), og Jaak Madison, nestleder i partiet EKRE i Estland. 18. mai 2019, Milano, Italia.
Valgkamp
Av /NTB scanpix.

Høyrepopulistiske partier er en type politiske partier som særlig har vokst frem Europa i perioden etter 1990. I noen land, slik som Norge, Frankrike og Danmark, hadde slike partier imidlertid en viss oppslutning også før dette.

Faktaboks

Etymologi

høyre, populisme og (politisk) parti

Høyrepopulistiske partier regnes gjerne som en egen partifamilie. Begrepene høyrepopulistiske partier og høyrepopulisme blir først og fremst brukt om partier i Vest-Europa, men blir i økende grad anvendt for å beskrive politiske strømninger og partier i andre deler av verden, særlig i Nord-Amerika, Øst-Europa og Australia.

Det norske partiet Fremskrittspartiet har også klare høyrepopulistiske trekk. Samtidig har partiet mindre konfronterende retorikk og mer moderate politikkforslag enn de fleste andre høyrepopulistiske partier i Europa. Fremskrittspartiet anser seg ikke som del av denne partifamilien.

Ideologi

Ideologien, strategien og kommunikasjonsformene som er karakteristiske for høyrepopulistiske partier, kalles gjerne høyrepopulisme. I den offentlige debatten blir betegnelsen ofte brukt på en polemisk og nedvurderende måte, men i faglig sammenheng viser den til partier som kombinerer motstand mot innvandring, en utpreget lov og orden-profil, samt en folkelig stil og elitekritikk. Det siste kjennetegnet deler de med såkalte «venstrepopulistiske partier» som Syriza i Hellas og Podemos i Spania. Mange av høyrepopulistene er også tvilende til menneskeskapte klimaendringer, motstandere av europeisk integrasjon (EU) og forsvarere av tradisjonelle kjønnsroller.

Når det gjelder økonomisk politikk er det stor variasjon. Noen av høyrepopulistene er tilhengere av et ganske fritt marked, mens andre støtter en stor og aktiv stat. Dette henger delvis sammen med at partiene har et svært forskjellig ideologisk og organisatorisk opphav. Noen av partiene har agrare røtter (slik som Sannfinnene og Sveitsisk folkeparti), mens andre oppstod som en protest mot skattenivået (som FrP) eller mot europeisk integrasjon (som Alternativ for Tyskland). Andre igjen springer ut av en mer ytterliggående nasjonalistisk subkultur (slik som Sverigedemokraterna) eller fra bevegelser som kjempet for økt regionalt selvstyre (slik som Lega).

Oppslutning og regjeringsmakt

Donald Trump
Mange regner USAs president Donald Trump som representant for høyrepopulisme. Her under en tale på Conservative Political Action Conference (CPAC) i Maryland, 2015.

Over tid har høyrepopulistiske partiene økt sin oppslutning betraktelig. Mange av partiene får mellom 15 og 20 prosent oppslutning ved nasjonale valg. Blant de største og mest etablerte partiene er Sveitsiske Folkeparti, Ligaen i Italia, Nasjonal Samling i Frankrike, Frihetspartiet (FPÖ) i Østerrike og Dansk Folkeparti. Andre nye betydningsfulle høyrepopulistiske partier i Vest-Europa er Sverigedemokraterna, Alternativ for Tyskland og VOX i Spania. Mange regner også Brexitpartiet til Nigel Farage, Fidesz i Ungarn og den amerikanske presidenten Donald Trump som uttrykk for den høyrepopulistiske strømningen.

Stadig flere høyrepopulistiske partier har sittet i eller sitter i regjering – som oftest i en koalisjonsregjering med konservative eller kristendemokratiske partier. I noen land, for eksempel Tyskland, er imidlertid høyrepopulistiske partier fortsatt ikke ansett som akseptable samarbeidspartnere av de øvrige partiene.

Mange av høyrepopulistene har fått særlig stor oppslutning ved valg til Europaparlamentet, men de har ofte hatt vanskeligheter med å samarbeide på tvers av land. Etter valget til Europaparlamentet i 2019 er mange høyrepopulistiske partier samlet i gruppen «Europa av nasjoner og frihet» (ENF). Denne gruppen har 73 av totalt 751 seter.

Høyrepopulisme i Norge

Hvorvidt Fremskrittspartiet i Norge er et høyrepopulistisk parti er omstridt. Partiet selv anser seg for å være mer like etablerte høyrepartier i Danmark, Nederland og England, og det finnes ikke noe formelt samarbeid mellom Fremskrittspartiet og andre høyrepopulister. De fleste forskere og journalister regner likevel Fremskrittspartiet som en del av denne partifamilien fordi innvandringsmotstand er en av partiets viktigste politiske saker og fordi partiets velgergrunnlag er nærmest identisk med andre høyrepopulistiske partier i Vest-Europa.

Årsaker til fremvekst

Høyrepopulistiske partiers økende oppslutning tolkes som en reaksjon på økende globalisering, et mer flerkulturelt samfunn og overgangen til et post-industrielt samfunn. Med noen ytterst få unntak er høyrepopulistiske partier overrepresentert blant menn, de med lavere utdanning, i arbeiderklassen og utenfor de store byene. Deres fremvekst har også blitt koblet til karismatiske ledere og til en utvikling der de etablerte partiene blir likere, såkalt ideologisk konvergens.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg