Høyfjellskommisjonen var tidligere en særdomstol som skulle ordne rettsforholdet mellom staten og andre når det gjaldt høyfjells- og allmenningsgrunn. Den kunne blant annet fastsette grensene mellom statens grunn og tilstøtende eiendommer med bindende virkning. Avgjørelsene kunne påankes til Høyesterett.
Kommisjonen var organisert ved lov av 8. august 1908. Høyfjellskommisjonen hadde fem medlemmer med tre varamedlemmer, til den ble opphevet fra utgangen av 1953.
De sakene som da ikke var avgjort, hører under de vanlige sivile domstoler, men en lang rekke tvister i Trøndelag, Nordland og Troms er blitt forsøkt løst gjennom tilrådinger fra offentlig oppnevnte utvalg, for eksempel Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms oppnevnt ved resolusjon av 11. juni 1971. Utvalget viste seg ikke i stand til å håndtere tvistestoffet knyttet til utmarksinteressene i regionen. Ved lov av 7. juni 1985 ble det derfor opprettet en dømmende kommisjon (Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms) for å ordne rettsforholdene mellom staten og andre vedrørende utmarksområder i Nordland og Troms fylker. Kommisjonen avsluttet sitt arbeid i 2004.
I forbindelse med overføringen av den tidligere umartikulerte grunnen i Finnmark fra Statskog SF til det nye eiersubjektet «Finnmarkseiendommen» ved vedtakelsen av Finnmarksloven i 2005, ble det opprettet en lignende domstol, Utmarksdomstolen for Finnmark, se Finnmarksloven paragraf 36 ff. Forut for behandling i domstolen skal rettsforholdene i nærmere angitte felt utredes av Finnmarkskommisjonen, i henhold til paragraf 29 ff.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.