Kvinnebunaden fra Hønefoss er en fri komposisjon, uten rot i lokal draktskikk. Den ble utarbeidet i 1954 av arkitekten Eindride Slåtto og videreført av Borgny Busterud.
Hønefossbunad
Draktdeler
Livkjole
Fra begynnelsen av ble bunaden lagd i mellomblått klede, men fordi en ikke klarte å skaffe riktig stoff, ble den etter hvert også lagd i svart toskaft ullstoff. Stakk og liv henger sammen. Livet har ståkrage bak, og utbrettede slag med broderi foran, og stakken er foldelagt og har en brodert bord med samme mønster nederst. Broderiet er i ulltråd og metalltråd i ulike teknikker, og formasjonen skal symbolisere Hønefossens brus. Stakken rekker til tolv centimeter over golvet.
Broderiet på ryggen er satt sammen av ti H-er som symboliserer Hønefoss, mens ståkragen skal symbolisere at Ringerike har Norefjell i ryggen.
Belte
Til bunaden hører et tre centimeter bredt belte i samme stoff som livkjolen.
Skjorte
Bunadskjorta lages i lin eller bomull. Den har nuperellekanter på halskrage og ermelinninger.
Lomme
Det er løslomme i samme stoff som livkjolen, og med H-formasjonene brodert på.
Hodeplagg
Det er utarbeidet lue til bunaden, i samme stoff som livkjolen og med broderi fra stakken. Fasongen er inspirert av rynkeluene med rundet pull som er rynket til et glatt framstykke slik at den står opp fra hodebunnen.
Tilbehør
Det brukes svarte strømper til bunaden.
Metall
Det er ikke utarbeidet eget sølv, men en anbefaler å bruke ei eller to søljer i skjorta, samt mansjettknapper. Det er kopiert ulike typer sølv med lokal tilknytning til Ringerike. Lommelåsen er i sølv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.