Högsta domstolen er den øverste domstolen i sivilrettslige og strafferettslige saker i Sverige. Den behandler derimot ikke forvaltningsrettslige saker, da disse hører inn under Högsta förvaltningsdomstolen. Högsta domstolen har 16 dommere, som har tittelen justitieråd.
Högsta domstolen (Sverige)
Prejudikater
Alle saker som ankes til Högsta domstolen må underkastes prøving, og det er bare et fåtall saker som slippes gjennom til domstolen. For at en sak skal slippes gjennom, må den skape prejudikat, slik at lavere instanser må følge prejudikatet når de treffer sine avgjørelser. Det er hovrättenes og Mark- och Miljööverdomstolens avgjørelser som kan ankes inn for Högsta domstolen.
Historie
Domstolen ble opprettet av kong Gustav 3. i 1789. Før det var Justitierevisionen, som var en del av Riksrådet, øverste domstol i Sverige. Fra 1789 til 1809, da Finlands tilknytning til Sverige opphørte, var Högsta domstolen øverste domstol også for Sverige.
Högsta domstolen hadde lenge sine møter på Stockholms slott. Fram til 1948 ble alle saker behandlet skriftlig på grunnlag av dokumenter. Det ble altså ikke holdt åpne rettsmøter. I 1948 ble det åpnet adgang til muntlig forhandling i enkelte saker. Siden da holder domstolen til i Bondeska palatset i Gamla stan i Stockholm.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.