Faktaboks

Hårek fra Tjøtta

Hårek Øyvindsson

Født
965, Helgeland
Død
1036, Trondheim
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Virke
Høvding og bonde
Familie

Foreldre: Skald Øyvind Finnsson Skaldespiller (ca. 920–ca. 990); moren ukjent.

Gift med Ragnhild Arnesdatter, datter av Arne Arnmodsson og Tora Torsteinsdatter.

Kong Olav prøver å overtale Hårek. Halfdan Egedius: Illustration for Olav Trygvasons saga. Snorre 1899.

Hårek fra Tjøtta var en norsk stormann som var sønn av skalden Øyvind Skaldespiller. Han bodde på øya Tjøtta i Helgeland og var gift med Ragnhild, datter av Arne Arnmodsson av Arnmødlingætten.

Hårek var en av de mektigste høvdingene i Hålogaland. Han blir i sagaene nevnt som lendmann under Olav Tryggvason og senere også Olav Haraldsson. Han hadde store inntekter, særlig fra finnehandelen (handelen med samene). Hårek skal ha blitt kristnet av Olav Tryggvason.

Forholdet mellom Hårek og Olav Haraldsson (den hellige) ble etter hvert kjennetegnet av sterke motsetninger. Det ble ikke bedre av at kongen forsøkte å redusere hans innflytelse ved å gi en del av Håreks maktområde til Åsmund Grankellsson.

Hårek var blant de høvdingene som kjempet mot Olav Haraldsson under slaget på Stiklestad i 1030. Det fortelles at Hårek selv ble drept av Åsmund Grankellsson da han rundt 1036 kom til Nidaros for å få forlik med kong Olav Haraldssons sønn, Magnus den gode.

Bakgrunn

Hårek var ifølge Snorre av kongsslekt. Farfaren var Finn Skjalge, og farmoren Gunnhild var barnebarn av Harald Hårfagre. Faren skal ikke ha vært spesielt velstående, selv om han var «storætta». Hårek måtte kjøpe egen gård på Tjøtta, der småbøndene skal ha dominert, men Snorre forteller at han i løpet av kort tid hadde overtatt hele øya og anlagt en storgård der. Han ble rik, var særskilt klok, nærmest slu, og fikk stor aktelse fra andre høvdinger på grunn av sin ættebakgrunn. Kongssysla med den innbringende skattleggingen og handelsmonopolet overfor samene (finnesysla) hadde han allerede hatt i lang tid da han trer frem i kongesagaen på Olav Tryggvasons tid.

I kongstjeneste

Håreks historie i kongesagaene går over et relativt langt tidsrom, fra 998 til 1036. Sammen med andre høvdinger fra Hålogaland samlet han hær mot Olav Tryggvason da kongen i 998 ville legge ut på kristningsferd nordover. Kongen gav opp denne første ferden, men da han året etter vendte tilbake, hadde Hårek snudd og var den første av håløyghøvdingene som lot seg døpe, mens andre fortsatte motstanden og led nederlag. Hårek ble også Olav Tryggvasons mann og beholdt den lukrative «finnesysla».

Ved siden av Tore HundBjarkøy fremstår Hårek i første del av 1000-tallet som den mektigste høvdingen i Hålogaland. Mens Tore Hund hadde den største makten i den nordre delen, hadde Hårek en tilsvarende posisjon i sør. Det har vært hevdet at disse to «arvet» sin makt fra ladejarlene. De utførlige fortellingene hos Snorre om Hårek og Tore Hund kan leses som frittstående historier om motsetningene mellom håløyghøvdingene og Olav Haraldsson, innvevd i kongesagaen på en mesterlig måte. Alle detaljene, og ikke minst helheten i fortellingene, tyder på at det eksisterte egne ættesagaer om disse to som Snorre i sin tid benyttet seg av.

Da Olav Haraldsson kom til makten, innsatte han Åsmund Grankjellsson som sin lendmann i Hålogaland ved siden av Hårek. Dermed oppstod det en maktdeling, som Hårek hele tiden var imot. Det endte med full strid mellom de to. Først jaget Åsmund Håreks menn fra et utvær på helgelandskysten. Hårek fant seg tilsynelatende i det, men tok senere hevn ved å brenne inne Åsmunds far Grankjell med 30 mann. Deretter sluttet Hårek seg til danekongen Knud den store og ble hans lendmann da kong Olav flyktet fra landet i 1028. Men Åsmund fikk til slutt sin hevn da han i 1036 slo Hårek i hjel med kong Magnus den godes øks.

Det blir en dobbel symbolikk i den handlingen, ettersom Hårek også var en av lederne for hæren som drepte Magnus’ far, Olav Haraldsson, under slaget på Stiklestad.

Det kommer likevel mer tydelig frem enn noe annet sted hos Snorre at det ikke var striden om kristendommen, men om hvem som skulle ha den politiske og økonomiske makten, som var avgjørende for håløygenes motstand mot Olav Haraldsson på Stiklestad. På samme måte som Hårek måtte dele makten med Åsmund Grankjellsson, måtte Tore Hund dele sin med oppkomlingen Karle fra Langøya. Det var disse forsøkene på å vingeklippe de gamle høvdingættene som forårsaket håløygenes opprør mot kong Olav. Typisk nok er det Hårek, Tore Hund og Håreks svoger Kalv Arnesson fra Trøndelag som Snorre omtaler som de fremste lederne av bondehæren på Stiklestad.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Berglund, Birgitta: Tjøtta-riket, doktoravhandling, Trondheim 1995
  • Berntsen, Toralf: Fra sagn til saga, 1923
  • Botn, Ståle: Lendmann og jarl – En historisk roman om Hårek Øyvindsson på Tjøtta, 1997
  • Bratrein, Håvard Dahl og Niemi, Einar: «Inn i riket», i Nordnorsk kulturhistorie, bind 1, 1994
  • Heimskringla
  • Koht, Halvdan: biografi i NBL1,bd. 6, 1934
  • Nielssen, Alf Ragnar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Wik, Birgitta og Pettersen, Kristian: Helgelands historie, bind 1, Mosjøen 1985

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg