Håkon 6. Magnusson – den yngre

Håkon 6. Magnusson, konge i Norge i perioden 1355–80 og i Sverige i perioden 1362–64. Han var sannsynligvis født i Sverige som en yngre sønn av kong Magnus Eriksson og dronning Blanca av Namur. Håkon ble oppdratt i Norge, og i 1343-44 ble det bestemt at han skulle overta regjeringen i Norge som konge når han ble myndig. Den eldre broren Erik skulle etterfølge faren i Sverige.

I 1355 begynte Håkon å regjere i eget navn, men Magnus beholdt landet på begge sider av Oslofjorden, Island og trolig Hålogaland under sitt direkte styre. Magnus fortsatte også å lede den norske utenrikspolitikken i flere år.

Da broren Erik døde i 1359, ble Håkon også hyllet i Sverige (1362). Men i 1363/64 gjorde det svenske riksråd opprør, avsatte Magnus og Håkon og valgte Albrekt av Mecklenburg til konge. Håkon beholdt imidlertid kontrollen over store deler av Vest-Sverige (Värmland, Dalsland og deler av Västergötland) og oppretthold tittelen konge av Sverige. 

Følgene ble at Håkon i hele sin regjeringstid fremfor alt annet var opptatt av å vinne tilbake hele Sverige, først sammen med sin far og etter hans død alene. Under denne kampen gikk han i forbund med den danske kongen Valdemar Atterdag. Dette førte ham inn i krig med de tyske byene. I 1367 inngikk de i Köln det store Hansaforbund mot kongene. Tyskerne avskar Norge fra tilførsel utenfra og herjet kysten fra Götaälv til Agder. Norge oppnådde våpenstillstand allerede i 1368 og fikk i 1370 forlenget den med fem år. Håkon oppnådde ikke å gjenvinne hele Sverige, men greide i 1371, etter et større felttog mot Stockholm å få faren, Magnus, frigitt fra et over seks år langt mecklenburgsk fangenskap.

Håkon ble gift i København i 1363 med Margrete, Valdemar Atterdags datter. Etter Valdemars død i 1375 ble deres eneste sønn Olav valgt til konge. Til dette trengtes hansabyenes samtykke ifølge fredstraktaten mellom dem og kong Valdemar, og for å oppnå det tilbød Håkon å fornye deres privilegier i Norge.

Håkon lånte penger både fra tyske kjøpmenn og norske stormenn til krigen med mecklenburgregimet i Sverige. Til å kjøpe fri sin far fra fangenskap i Sverige ble det blant annet skrevet ut en ekstraskatt i Norge. Norske og lojale svenske stormenn med sine sveiner utgjorde kjernen i Håkons hærstyrker i krigen for å gjenvinne hele Sverige. Dessuten ble leidangen utkalt flere ganger, men da i større grad som forsyninger enn som hærstyrke. En følge av sammenbruddet for Håkons svenske regime var at svensker som forble lojale mot Håkon, kom inn i kongens rådgiverkrets. Også mecklenburgske stormenn gikk i Håkons tjeneste. 

Håkon døde trolig i august eller september 1380 og ble gravlagt i koret i Mariakirken i Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.