Håkon 5 Magnusson, konge i perioden 1299–1319 og yngste sønn av Magnus Lagabøte. Da han var tre år fikk han hertugnavn. Ved farens død i 1280 overtok han sitt hertugdømme, men de første årene under formynderskap. Håkon styrte da over Opplandene, Oslo-sysla, Ryfylke, Færøyene og Hjaltland (se Shetland). Da broren Eirik Magnusson døde i 1299  ble han konge.

Håkon var den første konge som ble kronet i Oslo, og fra hans tid ble byen sete for et fast kanselli og riksarkiv. Dette er bakgrunnen for at Oslo i nyere tid er blitt regnet som Norges hovedstad fra Håkons regjering. Men som sine forgjengere oppholdt Håkon seg vel så ofte i andre byer som Bergen og Tunsberg (se Tønsberg). Han startet også byggingen av Akershus festning, som trolig alt ved hans død var et sterkt borganlegg.

Håkon fikk tillatelse av paven til å holde 14 kongelige kapeller. Fra presteskapet tok han tjenestemenn, og han bestemte at innehaveren av prosteembetet ved kapellet i Oslo (Mariakirken) for fremtiden skulle være kansler.

Vi har en hel del retterbøter fra Håkons tid. For det meste går de ut på å skape større fasthet og orden i økonomiske forhold. Håkon innførte en fast årlig inspeksjon av sysselmennenes embetsførsel. Like etter at han var blitt konge ble en av de mektigste baroner (lendmenn) Audun Hugleiksson henrettet. I 1308 utstedte kongen en stor retterbot som avskaffet jarle- og lendmannsverdigheten og inndrog alle sysler og gavebrev på jordegods etter innehaverens død.

Hensikten med denne forordningen er omdiskutert, og bestemmelsene kom aldri til å tre i kraft, bortsett fra at lendmannstittelen forsvant etter Håkons regjering.

Håkon arvet krigstilstand med Danmark etter sin bror. Dette førte naturlig med seg en tilnærmelse til Sverige. Hertug Erik, bror til den svenske kong Birger, ble forlovet med Håkons datter Ingebjørg. Da Erik kom i åpen strid med sin bror kongen, tok Håkon hans parti. Men antakelig har han fått betenkeligheter ved sitt forbund med den intrigante hertug, for i 1308 slo han om og sluttet fred både med den svenske og danske kongen. Det er meget sannsynlig at hertugen hadde et parti innenfor den norske adelen, og at Håkon derfor har villet ramme den med retterboten. I noen år hadde nå Håkon åpen feide med hertugen, under den ble Båhus anlagt. Men i 1312 kom det til forlik, og til bryllup mellom hertug Erik og kongsdatteren Ingebjørg.

I forholdet til hanseatene, som nå var blitt en viktig side av norsk utenrikspolitikk, søkte Håkon å bevare innenrikshandelen for nordmenn og å gjøre avtalen om nordmennenes handelsrettigheter i hansabyene til en realitet. Men Håkon klarte aldri å svekke det tyske handelsvelde. Finnmark og Hålogaland var i Håkons tid utsatt for angrep av karelere (se Karelen) og russere; til forsvar mot dem anla han visstnok Vardøhus.

I sitt ekteskap med Eufemia av Ruppin hadde Håkon bare datteren Ingebjørg. Han fikk derfor forandret tronfølgeloven til fordel for en eventuell dattersønn. Med Håkon døde Sverre-ætten ut på mannssiden. Ingebjørgs sønn Magnus Eriksson ble konge både i Norge og Sverige. Dermed innledes unionstiden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.