Günther Weisenborn var en tysk forfatter og motstandskjemper mot nasjonalsosialismen. Weisenborn er særlig kjent for sin tidlige etterkrigsdramatikk, blant annet teaterstykket Die Illegalen (1946).
Günther Weisenborn
Faktaboks
Günther Weisenborn
- Uttale
- vˈaiz-
- Født
- 10. juli 1902, Velbert, Nordrhein-Westfalen
- Død
- 26. mars 1969, Berlin
Günther Weisenborn (1946)
Biografi
Günther Weisenborn vokste opp i Opladen. Han studerte germanistikk og medisin ved universitetene i Köln, Bonn og Berlin. Etter studiene arbeidet han som skuespiller og dramaturg i Berlin. Da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933, ble bøkene hans omfattet av sensuren. Etter et kort opphold i USA, 1936-1937, vente han tilbake til Tyskland hvor han sluttet seg til motstandskampen og ble en del av motstandsgruppa Rote Kapelle. 1942 ble han tatt og fengslet; dødsdommen ble i 1943 omgjort til tukthusstraff.
Etter andre verdenskrig var Weisenborn aktivt med på å utvikle det vesttyske etterkrigsteatret, ikke bare som forfatter, men også blant annet gjennom grunnleggelsen av Hebbelttheater i Berlin i 1947 (sammen med Karlheinz Marti) og som sjefdramaturg på Kammerspiele i Hamburg (1951-1953). I 1952 grunnla han Det tyske akademiet for utøvende kunst («Deutsche Akademie der darstellenden Künste»).Han engasjerte seg også politisk, som pasifist, som tidsvitne for den tyske motstandsbevegelsen og i antiatomkraftbevegelsen.
Forfatterskap
Weisenborn er i første rekke kjent som en politisk dramatiker. Litteraturhistorisk tilhører forfatterskapet retningen som kalles Nysaklighet («Neue Sachlichkeit») og tidlig etterkrigslitteratur.
Dramatikk
Weisenborns gjennombrudd var antikrigsdramaet U-Boot S 4 (1928) som ble en stor teatersuksess. Også S.O.S. (1931, senere kjent under tittelen Die Arbeiter von Jersey) har et politisk og sosialkritisk siktemål. Samme år dramatiserte han, sammen med Bertolt Brecht, Hanns Eisler og Slatan Dudow Maxim Gorkijs roman Die Mutter. Die Neuberin (1934)handler om den kvinnelige teatersjefen Caroline Friederike Neuber i opplysningstida.
Hans viktigste bidrag til samtidsdramatikken var stykket Die Illegalen. Drama aus der deutschen Widerstandsbewegung (1946) som tematiserer motstandskampen mot nasjonalsosialismen i Tyskland, en kamp Weisenborn kjente av egne erfaringer. Senere teaterstykker, blant annet Das verlorene Gesicht (1956), fikk ikke samme gjennomslagskraft. Han skrev også hørespill, blant annet Reiherjäger (1957), som ble oversatt til norsk under tittelen Hegrejegerne i 1963 og sendt som hørespill på NRK.
Romaner og selvbiografiske tekster
Også som romanforfatter var Weisenborn suksessrik i Weimarrepublikken, særlig med romanen Das Mädchen von Fanö (1935), som ble filmatisert. Andre romaner er Barbaren (1931) og Die Furie (1937, den sistnevnte er basert på et opphold forfatteren hadde i Argentina i 1929. Populær var også Ballade vom Eulenspiegel, vom Federle und von der dicken Pompanne (1949), en bearbeidelse av Till Eulenspiegel-stoffet. I den selvbiografiske teksten Memorial skildrer forfatteren egne opplevelser som fange under det nasjonalsosialistiske diktaturet. Romanen Der Verfolger (1961) ble oversatt til norsk under tittelen Forfølgeren i 1968.
Dreiebøker og sakprosa
Weisenborn skrev også dreiebøker, blant annet til filmen Der 20. Juli (1955) om attentatforsøket på Adolf Hitler 20.7.1944; regi førte Falk Harnack (1913-1991, Harnack hadde selv vært del av motstandsbevegelsen). Av historisk betydning er også den omfattende dokumentasjonen i sakprosaboka Der lautlose Aufstand (1953) om den tyske motstandsbevegelsen mot Hitler.
På 1960-tallet engasjerte Weisenborn seg i kampen mot atomopprustning, blant annet gjennom Göttinger Kantate (1958), en dramatisering av den såkalte «Göttinger Appell», en politisk appell som en rekke tyske forskere forfattet for å uttrykke sin motstand mot atomvåpen; Göttinger Kantate ble uroppført i Berlin samme år i regi av Erwin Piscator.
Betydning
Særlig som dramatiker nådde Günther Weisenborn ut til et stort publikum i Weimarrepublikken og i den første etterkrigsperioden. Han spilte en viktig rolle i å synliggjøre den tyske motstandskampen mot det nasjonalsosialistiske diktaturet. Senere avtok interessen for forfatterskapet. Likevel er Weisenborns litteratur og teaterhistoriske betydning både i Weimarrepublikken og i den tidligste etterkrigstida uomtvistelig.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.