Gyldenstolpe, svensk adelsslekt som stammer fra Olaus Olai Angermannus, sogneprest i Pjätteryd, Kronobergs län. Hans sønn, juristen Michael Olai Wexionius (1609–70), som var professor i politikk, historie og jus ved universitetet i Åbo, ble adlet med navnet Gyldenstolpe 1650. Han var far til kansellipresident Nils Gyldenstolpe (1642–1709), som ble friherre 1687 og greve 1690. Sistnevnte sluttet forbund med Nederland 1681, 1682 og 1686, men som kongelig råd (fra 1690) opptrådte han som talsmann for franske interesser. Fra 1697 var han medlem av Karl 12s formynderregjering, og ble kansellipresident 1705.

Nils Gyldenstolpe var farfar til hoffmarskalk, overkammerherre Nils Philip Gyldenstolpe (1734–1810), som var guvernør for Gustav 4 Adolf. Sønnesønner av N. P. Gyldenstolpe var bl.a. forsvarsminister, riksmarskalk, generalløytnant Adolph Fredrik Nils Gyldenstolpe (1799–1864) og kammerherre Carl August Gyldenstolpe (1800–72). Sistnevnte ble gjennom sitt giftermål med Louise von Fersen (den siste ætling av slekten von Fersen) innehaver av fideikommisset Ljung og godset Steninge, men satte formuen over styr gjennom hasardspill. Han var far til overhoffstallmester greve (August) Gustaf Fersen Gyldenstolpe (1839–1919) og utenriksminister August Louis Fersen Gyldenstolpe (1849–1928). Slekten døde ut med førstnevntes sønn, ornitologen, kabinettskammerherre Nils Carl Gustaf Fersen Gyldenstolpe (1886–1961).

Fra M. O. Gyldenstolpe stammer også en gren som fikk finsk friherretittel 1827, men døde ut 1831.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.