Etter forfatningen av 1980, senest revidert i 2001, er Guyana en demokratisk og enhetsstatlig republikk. Lovgivende makt er lagt til nasjonalforsamlingen. Den har 65 medlemmer, valgt i direkte valg for fem år. 40 av plassene velges på nasjonale partilister, resten på regionale lister. Utøvende makt er lagt til en president, nominert av nasjonalforsamlingens største parti og valgt i direkte valg for fem år. Presidenten utnevner statsministeren og regjeringen, som er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.
Etniske spenninger, økonomisk krise, voksende undertrykkelse, utbredt korrupsjon og en økende isolasjon fra den vestlige verden har preget politikken i Guyana. Emigrasjon og grensedisputter med Surinam og Venezuela har også bidratt til å destabilisere statsstyret.
De viktigste partiene er det afro-amerikansk baserte People's National Congress (PNC) og det asiatisk-baserte People's Progressive Party (PPP), som er i koalisjon med Civic-alliansen (parti med basis i forretningsmiljøet).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.