Etter forfatningen av 1980, senest revidert i 2001, er Guyana en demokratisk og enhetsstatlig republikk. Lovgivende makt er lagt til nasjonalforsamlingen. Den har 65 medlemmer, valgt i direkte valg for fem år40 av plassene velges på nasjonale partilister, resten på regionale lister. Utøvende makt er lagt til en president, nominert av nasjonalforsamlingens største parti og valgt i direkte valg for fem år. Presidenten utnevner statsministeren og regjeringen, som er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.

Etniske spenninger, økonomisk krise, voksende undertrykkelse, utbredt korrupsjon og en økende isolasjon fra den vestlige verden har preget politikken i Guyana. Emigrasjon og grensedisputter med Surinam og Venezuela har også bidratt til å destabilisere statsstyret. De viktigste partiene er det afro-amerikansk baserte People's National Congress (PNC) og det asiatisk-baserte People's Progressive Party (PPP), som er i koalisjon med Civic-alliansen (parti med basis i forretningsmiljøet).

Administrativt er landet inndelt i 10 regioner, hver styrt av et valgt regionalt råd.

Rettsvesenet er preget av britisk rett. Lokale magistratretter dømmer i første instans. Øverste domstol er høyesterett, bestående av en appelldomstol og en øverste justisdomstol. Avgjørelser i høyesterett kan ankes inn for Den karibiske justisdomstol, som har sete i Port of Spain, Trinidad.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.