Guyanas geografi

Elven Potaro renner gjennom tropisk regnskog i sentrale Guyana. Elven har ni fossefall; mest kjent er Kaieteurfallet.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Guyana kan deles i to naturgeografiske hovedregioner: kystsletta og det indre høyland. Den omtrent 60 kilometer brede kystsletta er i stor utstrekning innvunnet land som delvis ligger under havets nivå. Den beskyttes av et omfattende system av diker og dreneringskanaler. Innenfor kystsletta stiger landet først svakt opp mot et bølget bakkelandskap, før det bratt hever seg mot det indre høyland.

Høylandet består av et platå med helning mot nord, hovedsakelig bygd opp av granitter og gneiser, men også med områder av massiv grå og rød sandstein som er svært motstandsdyktig mot erosjon. Et slikt område er Pakaraimafjellene på grensen mot Venezuela og Brasil, med Monte Roraima (2772 meter over havet), Guyanas høyeste fjell. Fjellene har ofte flate topper, såkalte mesa-fjell.

Elvene faller bratt ned fra sandsteinsplatået og danner store fosser, blant annet Kaieteur (226 meter) i Potaroelven og King George 6-fallet (488 meter) i Mazaruni. Essequibo er den største av et utall elver som strømmer mot Atlanterhavet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg