Guy Menga

Menga har skrevet dramatikk, romaner og noveller. Hans mest kjente verker er de tidligste skuespillene La Marmite de Koka Mbala (1966, «Koka Mbalas gryte») og L'Oracle (1967, «Orakelet»). Disse stykkene er oppført i en rekke fransktalende land i Afrika, og de er også blitt spilt i Europa. Hans første roman var La Palabre stérile (1968, «Den hensiksløse gaven»). Blant senere romaner kan nevnes Les indiscrétions du vagabond (1974. «Omstreiferens løsmunnethet» og La Case de Gaulle (1984). Denne boken har fått navn etter et parkområde i Brazzaville som spiller en viktig rolle i fortellingen.

Flere av Mengas romaner er beregnet både på barn og voksne. Mest kjent blant dem er Les Aventures de Moni-Mambou (1974. «Moni-Mambous eventyr»). Moni-Mambou er en helt fra Kongos gamle muntlige litteratur. I Mengas versjon dreper han ikke bare drager og redder prinsesser. Sammen med sin trofaste følgesvenn den pratsomme papegøyen Yengui kjemper han mot korrupte politikere og uhederlige embedsmenn. Vennskap er også et hovedtema i bøkene om den unge gutten Diba som lever ved Kongo-floden. Dette ser man ikke minst i ungdomsromanen Les gens du fleuve (1991, «Folkene ved floden»).

I 1991 ble det i Brazzaville holdt en konferanse som skulle forberede Kongos overgang fra militærdiktatur og marxist-leninistisk ettpartistat til en flerpartistat med et sivilt styre. Også Menga tok del i dette arbeidet; han var blant annet med i landets regjering fra og med juni 1991 til og med januar 1992. Året etter utgav han en analyse av den politiske utviklingen i Kongo der han særlig forsøkte å finne ut hvorfor overgangen mot demokrati hadde vært så vanskelig i hans land: Congo. La Transition escamotée («Kongo.Overgangen som ble stjålet»). Etter denne tiden har Menga utgitt få nye verker. Han har skrevet enkelte skuespill, men de har ikke fått den samme oppmerksomheten som teaterstykkene hans fra 1960-tallet. Menga har også utgitt skuespill og dikt på lingala, som er offisielt språk i Republikken Kongo ved siden av fransk.

Selv om Menga er opptatt av sitt lands litteratur fra tiden før det fikk en moderne skriftkultur, legger han stor vekt på at de afrikanske landene må være i stand til å fornye seg og ikke stå fast i stivnede tradisjoner. Et sentralt tema i hans verker har også vært konflikten mellom det sterke individ og det omgivende, ofte korrupte samfunn. Menga har mottatt prestisjefylte litterære priser, og bøkene hans er oversatt til en rekke språk, særlig til engelsk.