Gustaf Wilhelm Hägg

Hägg studerte orgel ved Det kongelige Musikkonservatoriet i Stockholm i 1884–1891. Her fikk han August Lagergren (1848–1908) som lærer i orgelspill. Han avla organisteksamen allerede etter to år, i 1886. Da han forlot konservatoriet i 1891, mottok han Musikaliska Akademiens store pris-medalje.

Hägg ble organist i Klara kirke i 1891, en stilling han hadde til sin død. Hans offisielle debut-konsert fant sted i 1895. På kort tid skapte han seg et rykte som en av Sveriges fremste organister. Ikke minst skyldtes dette at han som organist i Klara kirke hadde et stort antall av eldre og nyere orgelverk på repertoaret, ofte med orkester. Han ble beundret også for sitt improvisasjonsspill og sitt liturgiske spill.

Hägg ble ansatt som lærer i harmonilære ved Det kongelige musikkonservatoriet i 1904. Etter August Lagergrens død i 1908 ble han utnevnt til konservatoriets orgellærer og utnevnt til professor i orgel i 1915. Samme år mottok han utmerkelsen Litteris et artibus.

Hägg viste tidlig interesse for fransk musikk, først og fremst fransk orgelmusikk. I 1898 brukte han et stipendium til en studiereise til Tyskland og Frankrike. I Paris møtte han de store franske organistene og komponistene Charles-Marie Widor (1844–1937) og Alexandre Guilmant (1837–1911), to ledende representanter for den symfoniske orgelskolen. Häggs møte med Widor og Guilmant og den nyere franske orgellitteraturen, ble en voldsom inspirasjonskilde for ham og Hägg kom til å spre interessen for franskinfluert musikk i Sverige.

Hägg ble ofte engasjert som sakkyndig i forbindelse med bygging av nye orgler. Sammen med Oskar Lindberg utarbeidet han disposisjonen av Sveriges første konserthusorgel. Han hadde tillitsverv innen Kungliga Musikaliska Akademien (läroverk-styret 1909–1912, og komponiststipendiekommiteen 1909–1913), medlem av Sveriges organist- og kantor-forening og en av grunnleggerne av den svenske avdelingen av «Internationale Musikgesellschaft« (IMG), som ble en forgjenger for «Svenska samfundet för musikforskning».

Hägg avla kirkesanger- og musikklærer-eksamen i 1889, deretter studerte han komposisjon, kontrapunkt og instrumentasjon for Joseph Dent til 1891. Häggs mange oppdrag gjorde at komposisjonsvirksomheten ble lidende. Hans pedagogiske virke og rådgivervirksomhet i en rekke kirkemusikalske sammenhenger resulterte i at han ikke har en omfattende produksjon.

Häggs betydeligste verk er klavertrioen i g-moll fra 1896, symfonien i D-dur fra 1899 og klaversonaten i d-moll fra samme år. Hägg var også interessert i folkemusikk og publiserte en rekke samlinger med folkeviser fra Sverige og Finland, samlinger som ble høyt verdsatt.

Häggs musikk må karakteriseres som senromantisk med en fraksinspirert harmonikk som viser påvirkning fra César Franck og hans etterfølgere. Hägg har et musikalsk-emosjonellt uttrykk som lett fører tanken mot Sergej Rachmaninov. De mindre klaverkomposisjonene med en blanding av intim følsomhet og eleganse er typisk for sin tids nordiske salongmusikk.

• orgel

• Hägg på levendemusikkarv.se