Gustaf Wilhelm Hägg, en av sin tids fremste svenske organister. I kraft av sine betydelige organisatoriske evner og pedagogiske innsikt kom kam han til å utøve en meget stor inflytelse på svensk orgel- og musikkultur. Som en stor beundrer av fransk orgelmusikk kom Hägg til å bidra til å utbre interessen for fransk orgelmusikk i Sverige.

I tillegg var Hägg også komponist og skrev både større og mindre verk. Også her er fransk innflytelse merkbar, aller mest i verkene for orgel og harmonium.

Hägg studerte orgel ved Det kongelige Musikkonservatoriet i Stockholm 1884–1891. Her fikk han August Lagergren (1848–1908) som lærer i orgelspill. Han avla organisteksamen allerede etter to år, i 1886. Da han forlot konservatoriet i 1891, mottok han Musikaliska Akademiens store pris-medalje.

Hägg ble organist i Klara kirke 1891, en stilling han hadde til sin død. Hans offisielle debut-konsert fant sted 1895. På kort tid skapte han seg et rykte som en av Sveriges fremste organister. Ikke minst skyldtes dette at han som organist i Klara kirke hadde et stort antal av eldre og nyere orgelverk på repertoaret, ofte med orkester. Han ble beundret også for sitt improvisasjonsspill og sitt liturgiske spill.

Hägg ble ansatt som lærer i harmonilære ved Det kongelige musikkonservatoriet i 1904. Etter August Lagergrens død i 1908 ble han utnevnt til konservatoriets orgellærer og utnevnt til professor i orgel 1915. Samme år mottok han utmerkelsen Litteris et artibus.

Hägg viste tidlig interesse for fransk musikk, først og fremst fransk orgelmusikk. I 1898 brukte han et stipendium til en studiereise til Tyskland og Frankrike. I Paris møtte han de store franske organistene og komponistene Charles-Marie Widor (1844–1937) og Alexandre Guilmant (1837–1911), to ledende representanter for den symfoniske orgelskolen. Häggs møte med Widor og Guilmant og den nyere franske orgellitteraturen, ble en voldsom inspirasjonskilde for ham og Hägg kom til å spre interessen for franskinfluert musikk i Sverige.

Hägg ble ofte engasjert som sakkyndig i forbindelse med bygging av nye orgler. Sammen med Oskar Lindberg utarbeidet han disposisjonen av Sveriges første konserthusorgel. Han hadde tillitsverv innen Kungliga Musikaliska Akademien (läroverk-styret 1909–1912, og komponiststipendiekommiteen 1909–1913), medlem av Sveriges organist- og kantor-forening og en av grunnleggerne av den svenske avdelingen av «Internationale Musikgesellschaft« (IMG), som ble en forgjenger for «Svenska samfundet för musikforskning».

Hägg avla kirkesanger- og musikklærer-eksamen i 1889, deretter studerte han komposisjon, kontrapunkt og instrumentasjon for Joseph Dent til 1891. Häggs mange oppdrag gjorde at komposisjonsvirksomheten ble lidende. Hans pedagogiske virke og rådgivervirksomhet i en rekke kirkemusikalske sammenhenger resulterte i at han ikke har en omfattende produksjon.

Häggs betydeligste verk er klavertrioen i g-moll fra 1896, symfonien i D-dur fra 1899 og klaversonaten i d-moll fra samme år. Hägg var også interessert i folkemusikk og publiserte en rekke samlinger med folkeviser fra Sverige og Finland, samlinger som ble høyt verdsatt.  

Häggs musikk må karakteriseres som senromantisk med en fraksinspirert harmonikk som viser påvirkning fra César Franck og hans etterfølgere. Hägg har et musikalsk-emosjonellt uttrykk som lett fører tanken mot Sergej Rachmaninov. De mindre klaverkomposisjonene med en blanding av intim følsomhet og eleganse er typisk for sin tids nordiske salongmusikk. 

  • Ouverture i g-moll (1891)
  • Symfoni i D-dur (1899)
  • Strykekvartett i G-dur (1890)
  • Strykesekstett i d-moll (1890)
  • Trio for klaver, fiolin og cello i g-moll, op. 15 (1896)
  • «Lofva Herren min själ» for blandet kor a cappella
  • «Påskhymn» for blandet kor og orgel (1894)
  • Kantate ved musiksellskapet «Concordia»s 100-årsfest i Gävle, for solo, kor og orkester (1905)
  • Kantate ved gjeninnvielsen av Klara kirke (1907)
  • Quatre morceaux pour orgue op. 12 (1895)
  • Méditation op. 16 (1898)
  • 4 Orgelkompositioner op. 22

Legende for orgelharmonium

  • Fantasistycke (1888)
  • Valse lente op. 11 (1896)
  • Stämningar op. 17 (1898)
  • Fyra pianostycken op. 18 (1898)
  • Sonat d-moll op. 19 (1899)
  • Drei Fantasiestücke op. 24 (1906)
  • Genrebilder op. 36 (1915)
  • «Finlands skönaste folkvisor» (klaver 1897), (sang og klaver 1898)
  • «50 svenska folkvisor» (sang og klaver 1908)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.