Gunnar Sætersdal

Som fersk havforskningsdirektør ble det Gunnar Sætersdals oppgave å iverksette strenge reguleringstiltak for å demme opp mot overfisket av flere fiskearter. Dette skjedde på grunnlag av bred internasjonal enighet. Flere sildebestander var i ferd med å bli utryddet. I Barentshavet pågikk det på samme tid overfiske av torsk og lodde. Sætersdal måtte likevel tåle atskillig kritikk, ikke minst fra fiskeriorganisasjonene, for en del av tiltakene som ble iverksatt.

Gunnar Sætersdal sto på 1970-tallet også sentralt i forhandlingene med Sovjet og EU om deling av felles fiskeribestander. Dette arbeidet dannet et viktig grunnlag for Norges standpunkt da den økonomiske sone på 200 nautiske mil ble iverksatt i 1977.

Sætersdal var initiativtaker da Norad og FN gikk sammen om å bygge havforskningsskipet «Dr. Fridtjof Nansen» for å kartlegge fiskebestandene i en rekke utviklingsland. Etter at han gikk av som havforskningsdirektør, viet Sæterdal mye av sin tid til å bearbeide forskningsresultatene fra fartøyet. Han tok initiativ til det første «Nansenprogrammet» (1975–1993), der målet var å hjelpe utviklingsland til selv å ta ansvar for forvaltningen av sine havressurser.

Under andre verdenskrig var Gunnar Sætersdal aktiv i den norske motstandsbevegelsen, og ble trent opp i Kompani Linge i Storbritannia. 30. april 1944 ble han smuglet inn til Vestlandet fra Shetland på oppdrag fra britisk SOE (se Shetlandsgjengen), som ett av fire medlemmer av «Operasjon Firecrest», der også Erling Lorentzen deltok. Gruppen hadde under krigens siste 13 måneder tilholdssted i Hallingdal, der oppdraget var å gi lokale motstandsfolk opplæring og trening i sabotasjevirksomhet. Sætersdal hadde ansvaret for koordinering og mottak av store mengder våpen og annet materiell som kom luftveien fra Storbritannia.

• havforskning