Gunnar Sætersdal var en norsk marinbiolog, havforsker og fiskeriforvalter, samt motstandsmann under den andre verdenskrig. Han var direktør for Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt i Bergen fra 1970 til 1985, og fra 1976 til 1992 professor i fiskeribiologi ved Universitetet i Bergen.

Sætersdal var utdannet mag.scient. i marinbiologi 1951 fra Universitetet i Oslo. 

Da Sætersdal tiltrådte som sjef for Havforskningsinstituttet hadde han allerede lang erfaring fra feltarbeid og forskning på ulike fiskebestander, både i norske farvann og utenfor Sør-Amerika. Tidlig på 1960-tallet arbeidet han for FN-organisasjonen FAO, først i Chile, deretter i Peru. Han var så sjef for fiskeribiologisk avdeling ved FAOs hovedkvarter i Roma 1967–1969.

Som fersk havforskningsdirektør ble det i Gunnar Sætersdals oppgave å iverksette strenge reguleringstiltak for å demme opp mot overfisket av flere fiskearter. Dette skjedde på grunnlag av bred internasjonal enighet. Flere sildebestander var i ferd med å bli utryddet. I Barentshavet pågikk det på samme tid overfiske av torsk og lodde. Sætersdal måtte likevel tåle atskillig kritikk, ikke minst fra fiskeriorganisasjonene, for en del av tiltakene som ble iverksatt.

Gunnar Sætersdal sto på 1970-tallet også sentralt i forhandlingene med Sovjet og EU om deling av felles fiskeribestander. Dette arbeidet dannet et viktig grunnlag for Norges standpunkt da den økonomiske sone på 200 nautiske mil ble iverksatt i 1977.

Sætersdal var initiativtaker da Norad og FN gikk sammen om å bygge havforskningsskipet "Dr. Fridtjof Nansen" for å kartlegge fiskebestandene i en rekke utviklingsland. Etter at han gikk av som havforskningsdirektør, viet Sæterdal mye av sin tid til å bearbeide forskningsresultatene fra fartøyet. Han tok initiativ til det første "Nansenprogrammet" (1975-1993), der målet var å hjelpe utviklingsland til selv å ta ansvar for forvaltningen av sine havressurser.

Under den andre verdenskrig var Gunnar Sætersdal aktiv i den norske motstandsbevegelsen, og ble trent opp i Kompani Linge i Storbritannia. 30. april 1944 ble han smuglet inn til Vestlandet fra Shetland på oppdrag fra britisk SOE (se: Shetlandsgjengen), som ett av fire medlemmer av "Operasjon Firecrest", der også Erling Lorentzen deltok. Gruppen hadde under krigens siste 13 måneder tilholdssted i Hallingdal, der oppdraget var å gi lokale motstandsfolk opplæring og trening i sabotasjevirksomhet. Sætersdal hadde ansvaret for koordinering og mottak av store mengder våpen og annet materiell som kom luftveien fra Storbritannia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.