Gunnar Janson, født i Levanger, norsk billedhugger. Han var elev av Lars Utne i 1917–18, Gunnar Utsond i 1919–20, École des Beaux-Arts i Paris i 1920–21 og Antoine Bourdelle i 1924. I 1924–25 var han i Italia og Hellas.
Han vakte tidlig oppmerksomhet med en rekke kraftige, djervt karakteriserte portretthoder:
- Emil Lie (1922)
- Bodil (1924)
- Leon Aurdal (1928)
- H. E. Kinck (1932; i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og utenfor Deichmanske bibliotek, Oslo)
- M. Kaland (1933; i Bergen Kunstmuseum)
- Arne Garborg (reist 1949 på Arne Garborgs plass, Oslo)
- Tarjei Vesaas (1954)
- Dagfin Werenskiold (1967)
- halvfigurportrettet av Ingeborg Refling Hagen (1933)
Han har også utført et dekorativt relieff til Bygningsarbeidernes hus i Oslo (1939–42). Hovedverket er imidlertid granittstatuen av Arne Garborg i Stavanger (1935–45), et stort formet, monumentalt arbeid. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier foruten Bodil og Kinck-hodet et konkurranseutkast til Minnehallen i Stavern, Sjøgutter (1929), Båten og brottet (1957), Tarjei Vesaas (1957) og Mannstorso (1966).
Janson har skrevet en bok om Leon Aurdal (1951). I 1957 seiret han i konkurransen om Nasjonalmonumentet over krigens ofre, avduket på Akershus i Oslo 1970.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.