Gunnar Janson, født i Levanger, norsk billedhugger. Elev av Lars Utne 1917–18, Gunnar Utsond 1919–20, École des Beaux-Arts i Paris 1920–21 og Antoine Bourdelle 1924. I 1924–25 var han i Italia og Hellas.

Han vakte tidlig oppmerksomhet med en rekke kraftige, djervt karakteriserte portretthoder: Emil Lie (1922), Bodil (1924), Leon Aurdal (1928), H. E. Kinck (1932; i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og utenfor Deichmanske bibliotek, Oslo), M. Kaland (1933; i Bergen Kunstmuseum), Arne Garborg (reist 1949 på Arne Garborgs plass, Oslo), Tarjei Vesaas (1954); Dagfin Werenskiold (1967); dessuten halvfigurportrettet av Ingeborg Refling Hagen (1933). Han har også utført et dekorativt relieff til Bygningsarbeidernes hus i Oslo (1939–42). Hovedverket er imidlertid granittstatuen av Arne Garborg i Stavanger (1935–45), et stort formet, monumentalt arbeid. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier foruten Bodil og Kinck-hodet et konkurranseutkast til Minnehallen i Stavern, Sjøgutter (1929), Båten og brottet (1957), Tarjei Vesaas (1957) og Mannstorso (1966).

Janson har skrevet en bok om Leon Aurdal (1951). I 1957 seiret han i konkurransen om Nasjonalmonumentet over krigens ofre, avduket på Akershus i Oslo 1970.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.