Gunnar Janson, født i Levanger, norsk billedhugger. Han var elev av Lars Utne i 1917–18, Gunnar Utsond i 1919–20, École des Beaux-Arts i Paris i 1920–21 og Antoine Bourdelle i 1924. I 1924–25 var han i Italia og Hellas.
Han vakte tidlig oppmerksomhet med en rekke kraftige, djervt karakteriserte portretthoder:
- Emil Lie (1922)
- Bodil (1924)
- Leon Aurdal (1928)
- H. E. Kinck (1932; i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og utenfor Deichmanske bibliotek, Oslo)
- M. Kaland (1933; i Bergen Kunstmuseum)
- Arne Garborg (reist 1949 på Arne Garborgs plass, Oslo)
- Tarjei Vesaas (1954)
- Dagfin Werenskiold (1967)
- halvfigurportrettet av Ingeborg Refling Hagen (1933)
Han har også utført et dekorativt relieff til Bygningsarbeidernes hus i Oslo (1939–42). Hovedverket er imidlertid granittstatuen av Arne Garborg i Stavanger (1935–45), et stort formet, monumentalt arbeid. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier foruten Bodil og Kinck-hodet et konkurranseutkast til Minnehallen i Stavern, Sjøgutter (1929), Båten og brottet (1957), Tarjei Vesaas (1957) og Mannstorso (1966).
Janson har skrevet en bok om Leon Aurdal (1951). I 1957 seiret han i konkurransen om Nasjonalmonumentet over krigens ofre, avduket på Akershus i Oslo 1970.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.