Gunnar Janson

Gunnar Janson, født i Levanger, norsk billedhugger. Han var elev av Lars Utne i 1917–18, Gunnar Utsond i 1919–20, École des Beaux-Arts i Paris i 1920–21 og Antoine Bourdelle i 1924. I 1924–25 var han i Italia og Hellas.

Han vakte tidlig oppmerksomhet med en rekke kraftige, djervt karakteriserte portretthoder:

• Emil Lie (1922)
• Bodil (1924)
• Leon Aurdal (1928)
• H. E. Kinck (1932; i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet og utenfor Deichmanske bibliotek, Oslo)
• M. Kaland (1933; i Bergen Kunstmuseum)
• Arne Garborg (reist 1949 på Arne Garborgs plass, Oslo)
• Tarjei Vesaas (1954)
• Dagfin Werenskiold (1967)
• halvfigurportrettet av Ingeborg Refling Hagen (1933)

Han har også utført et dekorativt relieff til Bygningsarbeidernes hus i Oslo (1939–42). Hovedverket er imidlertid granittstatuen av Arne Garborg i Stavanger (1935–45), et stort formet, monumentalt arbeid. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier foruten Bodil og Kinck-hodet et konkurranseutkast til Minnehallen i Stavern, Sjøgutter (1929), Båten og brottet (1957), Tarjei Vesaas (1957) og Mannstorso (1966).

Janson har skrevet en bok om Leon Aurdal (1951). I 1957 seiret han i konkurransen om Nasjonalmonumentet over krigens ofre, avduket på Akershus i Oslo 1970.