Gunnar Havstad

Havstad var en allsidig og begavet kunstnersjel. Han var utdannet fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, Konstakademien i Stockholm og Statens kunstakademi. Som 27-åring ga han også ut boken Gutten, tiden og djevelen på Aschehoug forlag. I 1928 laget han en byste av forfatteren Gabriel Scott.

Da Havstad ikke klarte å brødfø seg som skulptør eller forfatter, var han nødt til å se etter alternative inntektsmuligheter. Han besluttet seg derfor å prøve seg som tinnsmed og etablerte firmaet Havstad Tinn på Blylaget i Nesodden i 1930. Det var mange fordeler med å jobbe med tinn – han trengte ikke formell utdannelse da tinnhåndverker ikke var en beskyttet yrkestittel. I tillegg var råmaterialet billig, samtidig som det ikke var behov for kostbare verktøy.

Havstad ble straks et aktivt medlem i hovedstadens brukskunstmiljø og deltok på en rekke mønstringer. Allerede etableringsåret laget han Jomfruen – en høyreist, konisk vinkanne med en myk utformet helletut. Den avsmalnende hanken løper som en bølge fra kanneåpningen til lenger ned på korpus. Kannen ble umiddelbart populær hos både kunstmiljøet og det brede publikum. Etter hvert utviklet han en rekke drikkerelaterte arbeider tuftet på nyklassisismens formspråk og funksjonalismens geometriske uttrykk.

Etter Havstad døde i 1973 var det sønnen Sveinung Havstad som overtok driften av Havstad Tinn.

Fordi Havstad var tilknyttet Foreningen Brukskunst, åpnet det seg mange dører. Da foreningen gjorde sitt utvalg til Verdensutstillingen i Paris i 1937 ble varer fra Havstad tatt med. Det var viktig for det lille firmaet. Havstad deltok også på vandreutstillingen Design in Scandinavia (1954–1957) og ved Høstmønstringen til Foreningen Brukskunst (1959).

• funksjonalisme
• nyklassisisme

• Bjerklund, Karl J. (1997). Blylagområdets historie, Blylaget velforening
• Vreim, Halvor (1937). Norwegian decorative art to-day, Fabritius & Sønner