Gunnar Castrén, finsk litteraturhistoriker, dr.philos, sønnesønn av Mathias Castrén. 1902, 1924 professor i finsk litteratur ved universitet i Helsinki og 1938–45 professor i svensk litteraturhistorie; formann i Svenska litteratursällskapet 1924–34, og formann for Finlands svenska författarförening 1924–29. Av hans arbeider kan nevnes Fr. M. Franzén i Finland (1902), Stormakttidens diktning (1907), Norden i den franska litteraturen (1910), G. Ph. Creutz (1917), Studier och kritiker (1918), Juhani Aho (2 bd., 1922), Runar Schildt (1927), Den nya tiden (i Schück og Warburg, Illustr. svensk litteraturhistoria, 1932) og Werner Söderhjelm (1934). Castrén skrev dessuten flere litteraturhistoriske avhandlinger, og politiske og litterære artikler i tidsskriftene Euterpe 1902–05 og Nya Argus.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.