Gullfaks B
Plattformen Gullfaks B og et supplyskip.
Av /NTB Scanpix.
Gullfaks, plasseringskart
/Store norske leksikon.
Gullfaks og feltene i området rundt
/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Gullfaks, inklusive Gullfaks Vest, er et petroleumsfelt i den nordlige del av Nordsjøen, like øst for Statfjordfeltet. Feltet ligger i blokk 34/10, den såkalte «Gullblokken», og vanndybden er 130 til 220 meter.

Faktaboks

Etymologi

I de norske folkeeventyrene er Gullfaks et skip som går like godt til lands som til vanns.

Feltet ble funnet i 1978, og konsesjonen ble tildelt samme år. Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent 9. oktober 1981 og produksjonsstart var 22. desember 1986. Fra tredje kvartal i 2022 forsynes feltet med strøm fra Hywind Tampen vindpark.

Gullfaks var det første feltet som ble utbygd med bare norske rettighetshavere, og det var første gang et norsk selskap (Statoil) stod for utbygging og drift. I letefasen var Esso teknisk bistandsyter, i utbyggings- og driftsfasen Conoco.

Operatør er Equinor.

Utbyggingsløsning

Gullfaks er utbygd med tre betongplattformer av Condeep-typen, Gullfaks A, B og C. Gullfaks A og C er tilnærmet identiske, fullt integrerte plattformer på henholdsvis 135 og 217 meters vanndyp. Gullfaks B er en bolig-, bore- og vanninjeksjonsplattform på 145 meters vanndyp.

Satellittfelt

Gullfaks Vest, med produksjonsstart i 1993, og Gullfaks Lunde, med produksjonsstart i 1996, dreneres med brønner boret fra henholdsvis Gullfaks B og Gullfaks C.

De tre satellittfeltene Gullveig (påvist i 1995), Gullfaks Sør (påvist i 1979) og Rimfaks (påvist i 1983) er utbygd med til sammen ti brønnrammer på havbunnen med produksjonsrør til Gullfaks A-, og C-plattformen som fjernopererer satellittene.

Oljeproduksjon i satellittfeltene startet i 1998 (Gullveig) og i 1999 (Gullfaks Sør og Rimfaks). Gassutvinning på Gullfaks Sør startet i 2001. I 2005 ble funnet Skinfaks inkludert i Gullfaks Sør, og det ble godkjent en ny utbyggingsplan for Rimfaks og Skinfaks. Denne forekomsten er imidlertid ikke i produksjon.

Reserver

Opprinnelig utvinnbare reserver er per 2021 anslått til 388,2 millioner Sm³ råolje, 23,1 milliarder Sm³ naturgass og 5,4 millioner tonn NGL.

Reservoarbergarter

Olje og gass forekommer i sandstein fra midtre juratiden som tilhører Brentgruppen, og sandstein fra tidlig i juratiden og slutten av triastiden som tilhører formasjonene Cook, Statfjord og Lunde.

Utskipning

Stabilisert olje lagres i behandlingsplattformene Gullfaks A og Cs understell og blir lastet på feltet via lastebøyer til skip. Denne transporten er organisert i I/S Gullfaks Transport. Gassen blir transportert gjennom Statpipe til Kårstø i Rogaland. Her blir kondensatet skilt ut, mens tørrgassen transporteres videre til Emden gassterminal i Tyskland.

Gullfaks C mottar og behandler petroleumsstrømmen fra Tordis; Gullfaks A mottar, lagrer og skiper ut råoljen fra Vigdis og Visund.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg