Gullbrakteater er små, runde, rikt dekorerte gullsmykker fra folkevandringstid 400-570 e. Kr. Gullbrakteatene er laget av en tynn gullplate og har en diameter på mellom tre og 12 cm. Alle har en hempe av gull og ble båret rundt halsen som smykker. Det antas at de har hatt en amulettisk funksjon.

Brakteatene er dekorert med menneske- og dyrefigurer. De vanligste motivene omfatter et mannshode i profil, en rytter og et firefotet dyr, gjerne tolket som en hest. Midtfeltets dekor er preget inn med et stempel fra for- eller baksiden. Dekoren er omkranset av en ornamentert kant eller bord. Mange av brakteatene har runeinnskrifter eller enkeltruner.

Gullbrakteatene fra folkevandringstid er opprinnelig etterligninger av romerske medaljonger fra 300-tallet. Motivene sammenlignes ofte med de romerske medaljenes keiserportretter. De eldste brakteatene viser en forholdsvis riktig gjengivelse av medaljongbildene med latinske innskrifter. Under påvirkning fra den samtidige nordiske dyreornamentikken omdannes etter hvert figurene i retning av det som gjerne omtales som germansk dyrestil og som kan sammenlignes med andre ornamenterte metallarbeider fra samme periode.  

Fagfolk har lenge diskutert hvorvidt brakteatene gjengir motiver fra nordisk mytologi og runeinnskriftene støtter denne teorien. 

Det er tilsammen funnet omkring 900 gullbrakteater. De finnes sjelden utenfor Norden og er vanligst i Sør-Skandinavia men det er også funnet brakteater i Tyskland, Nederland og England. I Norge er kun de yngre typene funnet i større antall. De fleste gullbrakteatene er funnet i skatte- og offernedleggelser og noen få er funnet i graver.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.