I 1962 innstiftet Norsk Kjemisk Selskap (NKS) en medalje som kan tildeles norske kjemikere for verdifulle resultater til fremme av norsk kjemisk vitenskap og teknikk som det står på medaljen. Medaljen er av sølv, måler 11,2 cm x 8,0 cm og er festet på en noe større treplate.

De første medaljene ble utdelt ved 100-årsjubileet for Guldberg og Waages lov også kalt massevirkningsloven i 1964. På medaljen står det skrevet: Til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov av 11. mars 1864.

Loven står også på medaljen: k p q = k´p´q´

(Men slik skrev ikke Peter Waage massevirkningsloven i foredraget han holdt i Videnskabs-Selskabets møte den dagen. I den formen skrev Cato Maximilian Guldberg og Peter Waage – kjent norsk kjemiker først loven i 1879. I utgaven av 1864 var konsentrasjonene av utgangsstoffene ved likevekt, p og q, og konsentrasjonene av produktene ved likevekt, p´ og q´, etc forsynt med hver sin eksponent som skulle bestemmes eksperimentelt slik som k og k´.)

De første som ble tildelt medaljen var professor Odd Hassel og sjefskjemiker Erling B. Johnson.

I de 46 år som er gått er den tildelt ytterligere 21 personer; 20 menn og 1 kvinne (Synnøve Liaaen Jensen). Av de 23 som er tildelt medaljen er 17 professorer: 10 ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 6 ved Universitetet i Oslo og 1 ved Universitetet i Bergen. Alle professorene er omtalt i dette leksikonet, og de har hovedsakelig fått medaljen for fremme av norsk kjemisk vitenskap.

Av de 6 som har fått den for sine bidrag til kjemisk teknikk er bare direktør Alf Bjørseth omtalt. Foruten Johnson er de andre 4: direktør Per Laland, siv.ing Eirik Samuelsen, forskningsdirektør Leif R. Hougen og forskningssjef Øystein Bøyum. Jeg omtaler dem derfor kort her.

Sjefskjemiker Erling B. Johnson (1893-67) var en sentral person ved utvikling av Odda-prosessen. Det er en metode for fremstilling av mineralgjødsel ved å behandle fosfater med salpetersyre. Det første patentet ble tatt ut i 1928, men først etter annen verdenskrig kom prosessen i bruk i full skala. Prosessen ble utviklet i strid/samarbeid mellom Odda smelteverk og Norsk Hydro. Erling Johnsson fikk Norsk Hydros ærespris for utviklingen av prosessen i 1955. Prosessen er fortsatt i bruk. Johnson var svigerfar til Otto Christian Astrup Bastiansen.

Direktør cand. pharm Per Jensen Laland (1895-1970) ble tildelt medaljen i 1966 for å ha isolert et aktivt stoff fra lever som hadde effekt på pernisiøs anemi og funnet senere at det var vitaminet B12. (se Olav Hanssen – utdypning (NBL-artikkel)). Laland var teknisk direktør ved Nyegaard & Co (se Nycomed) og far til Søren Gustav Laland.

Siv. ing Eirik Samuelsen (1914-89) ble tildelt medaljen i 1973 for utvikling av en forbedret prosess for fremstilling av sprengstoffet TNT – trinol ved Norsk Sprængstofindustri A/S (senere Dyno Industrier ASA). Han var utdannet kjemiingeniør fra NTH i 1938.

Forskningsdirektør Leif Reidar Hougen (1920-82) ble tildelt medaljen i 1980 for utvikling av klorlutprosessen for raffinering av nikkel ved Falconbridge Nikkelverk A/S (se Falconbridge Limited). Han var utdannet kjemiingeniør fra NTH i 1946.

Forskningssjef Øystein Bøyum (1928-) ble tildelt medaljen i 1991 for utvikling av en ny prosess for fremstilling av magnesium som ble tatt i bruk i Canada. Han var den gang forskningssjef ved lettmetallseksjonen ved Norsk Hydros forskningssenter i Porsgrunn. Han er utdannet kjemiingeniør fra NTH i 1954 og tok en licentiatgrad samme sted fire år senere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.